Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

More documents

Recommendations

Info

24. Kosthold og forebygging av osteoporose Osteoporose eller benskjørhet er en risikofaktor for beinbrudd og er definert som en skjelettsykdom. Den kjennetegnes ved redusert knokkelstyrke på grunn av redusert bentetthet (”Bone Mineral Density”=BMD). WHOs definisjon på osteoporose er en benmasse 2,5 standardavvik eller mer under gjennomsnittet for friske, unge, voksne kvinner. Svekkelsen i beinstrukturen er en risikotilstand og gir ingen symptomer før man får et brudd. Redusert beinmasse kombinert med et fall er viktigste årsak til de fleste håndledds- og hoftebrudd (1- 6). Kvinner rammes hyppigst av osteoporose. Normalt er en kvinnes skjelett på sitt sterkeste rundt 25-35 års alder. Bentettheten holder seg så omtrent konstant med balanse mellom nedbryting (resorpsjon) og nydannelse (ossifikasjon/osteogenese) i omtrent 10 år. Så følger en periode med bentap på ca. 0,3-0,5 % per år. Etter overgangsalderen øker gjerne bentapet hos kvinner sterkt på grunn av bortfall av østrogenproduksjon – hos enkelte opptil ti ganger, dvs. 3 til 5 % per år i en periode fra 5 til 7 år. Forstadiet til osteoporose kalles osteopeni. Osteopeni er definert som benmasse i området mellom 1 og 2,5 standardavvik under gjennomsnittet (1-3). På landsbasis regner man med at mellom 96.000 og 225.000 norske kvinner har osteoporose. Denne beregningen er blant annet basert på benvevsmålinger av underarmen hos kvinner i Oslo og Tromsø. I Oslo hadde syv av ti kvinner i alderen 75-76 år så lav bentetthet at de fikk diagnosen osteoporose. I Tromsø gjaldt dette tre av ti kvinner over 50 år og seks av ti over 70 år (1-3). Risiko for hoftebrudd er 50 % større i Oslo enn i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. Hoftebrudd ble registrert i Oslo i 1978-79, 1988-89 og 1996-97. Forekomsten av hoftebrudd økte fra 1979 til 1989. Risiko for hoftebrudd ser deretter ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå. I Oslo vil om lag annenhver kvinne og hver fjerde mann få minst ett brudd etter fylte 50 år (1-3). Kvinner har nesten dobbelt så stor hoftebruddrisiko som menn, dessuten øker risiko med alder. En 80 år gammel kvinne har cirka 25 ganger større risiko for hoftebrudd enn en 55 år gammel kvinne. Tidlig menopause, arvelighet (hoftebrudd hos mor fordobler risiko), etnisk tilhørighet (kaukasiske har høyest risiko), høyde (høye kvinner har høyere risiko) er kjente risikofaktorer. Fysisk inaktivitet er en risikofaktor for hoftebrudd hos både kvinner og menn. Lav vekt og fysisk inaktivitet er risikofaktorer for osteoporose. Det samme er dårlig vitamin D status, kortisonbehandling, røyking og høyt alkoholforbruk (1-5). Dokumenterte effekter på risiko for osteoporose i systematiske kunnskapsoppsummeringer I matrisen nedenfor gjengis konklusjoner fra alle systematiske kunnskapsoppsummeringer som er benyttet i denne rapporten der man har vurdert eksponering av matvarer, kostholdsmønstre, tilskudd og fysisk aktivitet på risiko for osteoporose. Alle disse konklusjonene er tidligere angitt i matrisene i kapittel 4-17. 310
Matrise 24.1: Dokumenterte effekter på risiko for osteoporose. Oppsummering og helhetlig vurdering Dokumentasjon for årsakssammenheng Overbevisende årsakssammenheng Sannsynlig årsakssammenheng Mulig årsakssammenheng Redusert risiko Økt risiko Eksponering Sykdom Eksponering Sykdom Vitamin D a (WHO) Osteoporotisk Høyt alkoholinntak Osteoporotisk benbrudd (WHO) benbrudd Kalsium a (WHO) Osteoporotisk Lav kroppsvekt Osteoporotisk benbrudd (WHO) benbrudd Fysisk aktivitet a (WHO) Frukt og grønnsaker (WHO) Moderat alkoholinntak (WHO) Soyaprodukter (WHO) Osteoporotisk benbrudd Osteoporotisk benbrudd Osteoporotisk benbrudd Osteoporotisk benbrudd Høyt inntak av natrium (WHO) Lavt proteininntak (i eldre individer) (WHO) Høyt proteininntak (WHO) Årsakssammenheng usannsynlig Kunnskapsoppsummeringene i denne matrisen er hentet fra a) WHO-rapporten fra 2003 (WHO) a Individer > 50/60 år med hør risiko for brudd, og lav kalsium og/eller vitamin D status Andre kunnskapsoppsummeringer og viktige studier Osteoporotisk benbrudd Osteoporotisk benbrudd Osteoporotisk benbrudd Svenske helsemyndigheter publiserte i 2003 en rapport (6) om forebygging og behandling av osteoporose, mens norske helsemyndigheter publiserte i 2005 faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd (2). Konklusjonene i disse to rapportene er sammenfallende. Rapporten til Helsedirektoratet konkluderer følgende: Fysisk aktivitet kan redusere risiko for hoftebrudd (Evidensgrad B) Høyt daglig alkoholinntak kan øke risiko for osteoporose og brudd hos menn (Evidensgrad B) Lav KMI øker risiko for brudd (Evidensgrad A). Kombinert tilskudd av kalsium og vitamin D reduserer risiko for brudd hos eldre kvinner (Evidensgrad A). Anbefalt inntak vitamin D: 200 IE/dag, økende til 400 311
Page 1 and 2:
9 mai 2010 Kostråd for å fremme f
Page 3 and 4:
1. Forord Høsten 2006 nedsatte Nas
Page 5 and 6:
strengt vitenskapelig, men må ofte
Page 7 and 8:
Råd 6. Velg magre meieriprodukter.
Page 9 and 10:
Råd 12. Kosttilskudd er unødvendi
Page 11 and 12:
skal på skole, jobb eller fritidsa
Page 13 and 14:
4. Prinsipper og metodologi som lig
Page 15 and 16:
Et annet problem med RCTer i matvar
Page 17 and 18:
ingen betydelig heterogenitet innen
Page 19 and 20:
Når World Cancer Research Fund ben
Page 21 and 22:
selvstendig systematisk kunnskapsop
Page 23 and 24:
Sannsynlig årsakssammenheng Grønn
Page 25 and 26:
sammenheng usannsynlig Alkoholholdi
Page 27 and 28:
American Dietetic Association For
Page 29 and 30:
Grade III (Mulig årsakssammenheng)
Page 31 and 32:
Matrise 4.5 Konklusjoner fra Americ
Page 33 and 34:
Level C Supportive evidence from po
Page 35 and 36:
Rapporten fra European Association
Page 37 and 38:
Matrise 4.8. Konklusjoner fra Natio
Page 39 and 40:
Matrise 4.10. Konklusjoner fra FAO/
Page 41 and 42:
imidlertid meget nyttige oppsummeri
Page 43 and 44:
aseres på hvilke vitenskapelige da
Page 45 and 46:
23. Mosca L, Banka CL, Benjamin EJ,
Page 47 and 48:
5. Frukt, bær, grønnsaker, rotvek
Page 49 and 50:
Flere systematiske kunnskapsoppsumm
Page 51 and 52:
nivå. På samme måte kan en matva
Page 53 and 54:
effekter på blodlipider og postpra
Page 55 and 56:
Matrise 5.1: Frukt, bær, grønnsak
Page 57 and 58:
Frukt, bær og grønnsaker (g) Fruk
Page 59 and 60:
Tabell 5.1 Frukt, grønnsaker og po
Page 61 and 62:
inngå. World Cancer Research Fund
Page 63 and 64:
12. ” Food, Nutrition, Physical A
Page 65 and 66:
Nøkkelhullsmerket brød må inneho
Page 67 and 68:
Faktaboks 6.3 Glykemisk indeks og g
Page 69 and 70:
dokumentasjon for at et kosthold me
Page 71 and 72:
av fullkorn og risiko for kreft. Hv
Page 73 and 74:
Mekanismer Det er foreslått at kos
Page 75 and 76:
Årsakssammenheng usannsynlig Fiber
Page 77 and 78:
Figur 6.2. Kornprodukter (brød, me
Page 79 and 80:
Det er hevdet at kornslag som spelt
Page 81 and 82:
disease among middle-aged women: a
Page 83 and 84:
50. Similä M, Fagt S, Vaask S, Tho
Page 85 and 86:
Tabell 7.1 Fisk og annen sjømat, i
Page 87 and 88:
En meta-analyse av 13 prospektive s
Page 89 and 90:
c) Fosterutvikling Systematiske kun
Page 91 and 92:
at inntak av lange flerumettede ome
Page 93 and 94:
De tolerable inntaksverdiene er i h
Page 95 and 96:
ganger per mnd) og lavest i Sverige
Page 97 and 98:
Figur 7.2. Fisk og fiskeprodukter k
Page 99 and 100:
“rheumatoid arthritis” OR "bone
Page 101 and 102:
Dietary Guidelines Working Group.Th
Page 103 and 104:
53 Sosial- og helsedirektoratet, N
Page 105 and 106:
karsykdommer. Meieriprodukter inneh
Page 107 and 108:
endepunkter finner imidlertid ingen
Page 109 and 110:
Ascherio A: Major types of dietary
Page 111 and 112:
Mekanismer Mekanismene for effekten
Page 113 and 114:
Et høyt inntak av melk reduserer r
Page 115 and 116:
melkeprodukter ble redusert fra 200
Page 117 and 118:
Dette er samsvarende med American H
Page 119 and 120:
16. Tholstrup T. Dairy products and
Page 121 and 122:
Faktaboks 9.1: Bearbeidet kjøtt De
Page 123 and 124:
Fem kasus-kontrollstudier og fire p
Page 125 and 126:
kunnskapsoppsummeringer som antyder
Page 127 and 128:
sammenheng Rødt kjøtt (a) Kreft i
Page 129 and 130:
Kjøtt og kjøttprodukter bidrar me
Page 131 and 132:
6. Referanser. 1. World Cancer Rese
Page 133 and 134:
10. Egg 1. Innholdsstoffer Egg har
Page 135 and 136:
) Type 2-diabetes Systematiske kunn
Page 137 and 138:
Figur 10. 1. Egg, kilde for energi
Page 139 and 140:
4. Diet, nutrition and the preventi
Page 141 and 142:
11. Matolje, margarin og smør 1. I
Page 143 and 144:
Det er vanlig å benevne fettsyrer
Page 145 and 146:
En systematisk gjennomgang av 27 ra
Page 147 and 148:
Agency for Research on Cancer (28)
Page 149 and 150:
Matrise 11.1: Matolje, margarin og
Page 151 and 152:
finner ofte at høyfett-diett med 4
Page 153 and 154:
Figur 11.2. Matolje, margarin og sm
Page 155 and 156:
Faktaboks 11.5 Anbefalinger om fett
Page 157 and 158:
7. Xu J, Eilat-Adar S, Loria C, et
Page 159 and 160:
På oppdrag fra EU-kommisjonen har
Page 161 and 162:
23. Opinion of the Scientific Panel
Page 163 and 164:
12. Tilsatt sukker 1. Innholdsstoff
Page 165 and 166:
porsjon drikke med tilsatt sukker p
Page 167 and 168:
Inntak av tilsatt sukker øker risi
Page 169 and 170:
de med kortest utdanning. Andelen s
Page 171 and 172:
3. Bray GA, Nielsen SJ, Popkin BM.
Page 173 and 174:
13. Vann, kaffe, te, alkohol og kun
Page 175 and 176:
3. Kaffe Innholdsstoffer Kaffe er e
Page 177 and 178:
maten. Det er studier som tyder på
Page 179 and 180:
Kunstige søtningsmidler brukes bl.
Page 181 and 182:
Kunnskapsoppsummeringene i denne ma
Page 183 and 184:
9 år 13 år 16-29 år 30-59 år 60
Page 185 and 186:
Kunstig søtete drikke WHO-rapporte
Page 187 and 188:
18. van Dieren S, Uiterwaal CS, van
Page 189 and 190:
14. Salt 1. Innholdsstoffer og defi
Page 191 and 192:
Andre viktige kunnskapsoppsummering
Page 193 and 194:
Matrise 14.1: Salt og risiko for kr
Page 195 and 196:
Tabell 14.2. Salt og natriuminnhold
Page 197 and 198:
13. Lifton RP, Gharavi AG, Geller D
Page 199 and 200:
15. Kosttilskudd I dette kapittelet
Page 201 and 202:
I de nordiske næringsstoffanbefali
Page 203 and 204:
Tilsynet omfatter blant annet kontr
Page 205 and 206:
En ny sammensetning av ingredienser
Page 207 and 208:
kosttilskudd med vitamin E (30-600
Page 209 and 210:
Faktaboks 15.6: Tran og tilskudd me
Page 211 and 212:
) Kreft Systematiske kunnskapsoppsu
Page 213 and 214:
e) Neurodegenerative sykdommer Syst
Page 215 and 216:
flerumettede omega-3 fettsyrer (EPA
Page 217 and 218:
vitamin D (10-20 mikrogram/dag), me
Page 219 and 220:
p) Oppsummering av helseeffekter De
Page 221 and 222:
Kunnskapsoppsummeringene i denne ma
Page 223 and 224:
Synovates spisefaktaundersøkelser
Page 225 and 226:
Tilskudd med multivitaminer/multimi
Page 227 and 228:
26. Burr ML, Ashfield-Watt PA, Duns
Page 229 and 230:
of Systematic Reviews: Reviews 2008
Page 231 and 232:
apporten fra Skottland (8) konklude
Page 233 and 234:
f) Oppsummering av helseeffekter De
Page 235 and 236:
3. Utviklingstrekk Den gruppen av b
Page 237 and 238:
2. Strømme SB & Høstmark A. Fysis
Page 239 and 240:
17. Helseeffekter av ulike sammensa
Page 241 and 242:
A posteriori definerte kostholdsmø
Page 243 and 244:
FAO/WHO-rapporten fra 2009 (16) kon
Page 245 and 246:
telefonintervjuer og andre kontakte
Page 247 and 248:
I en meta-analyse av Sofi og medarb
Page 249 and 250:
konsistente til at dette kan tilleg
Page 251 and 252:
”Middelhavskosthold” med mye fr
Page 253 and 254:
Faktaboks 17.7. Helseeffekter av fe
Page 255 and 256:
EFSA har også gått igjennom samme
Page 257 and 258:
Utskifting av mettede fettsyrer med
Page 259 and 260: 3. Utviklingstrekk i forbruk Befolk
Page 261 and 262: Måltider på kommersielle spiseste
Page 263 and 264: 23. de Lorgeril M, Salen P, Martin
Page 265 and 266: 53. Lindström J, Ilanne-Parikka P,
Page 267 and 268: 87. Berg C, Lappas G, Wolk A, Stran
Page 269 and 270: Dødsårsaker og folkesykdommer i N
Page 271 and 272: Hvert år får omkring 15.000 perso
Page 273 and 274: I 2008 var de totale helseutgiftene
Page 275 and 276: 22. Kvaavik E, Batty GD, Ursin G, H
Page 277 and 278: Mange andre europeiske land har ogs
Page 279 and 280: Vanligvis anbefales det at hyperten
Page 281 and 282: Sannsynlig årsakssammenheng slag)
Page 283 and 284: Årsakssammenheng usannsynlig Vitam
Page 285 and 286: Et kosthold rikt på frukt, bær og
Page 287 and 288: 4. David Russel et al, Primærprofy
Page 289 and 290: Av alle dødsfall internasjonalt st
Page 291 and 292: Mulig årsakssammenheng Matvarer me
Page 293 and 294: Andre kunnskapsoppsummeringer og vi
Page 295 and 296: ED, Goodman GE, Claudio J, Winquist
Page 297 and 298: (www.diabetesrisiko.no). Undersøke
Page 299 and 300: Effekter på risiko for type 2-diab
Page 301 and 302: 22. Kosthold og forebygging av over
Page 303 and 304: Mulig årsakssammenheng Årsakssam
Page 305 and 306: En reduksjon i porsjonsstørrelse v
Page 307 and 308: metabolske syndrom nær firedoblet
Page 309: 9) Van Horn L, McCoin M, Kris-Ether
Page 313 and 314: 25. Kosthold og forebygging av nevr
Page 315 and 316: 8. Freeman MP, Hibbeln JR, Wisner K
Page 317 and 318: Dokumenterte effekter på risiko fo
Page 319 and 320: 27. Kosthold og forebygging av andr
Page 321 and 322: De systematiske kunnskapsoppsummeri
Page 323 and 324: Fra systematiske kunnskapsoppsummer
Page 325 and 326: ganger lineær, noen ganger U-forme
Page 327 and 328: Næringsstoffbaserte versus matvare
Page 329 and 330: 29. Råd om kosthold og fysisk akti
Page 331 and 332: Råd 3. Det anbefales minst 5 porsj
Page 333 and 334: anbefaler et inntak av 8 porsjoner
Page 335 and 336: Totalt synes det å være en konsen
Page 337 and 338: Råd 7. Velg magert kjøtt og magre
Page 339 and 340: Råd 9. Vann anbefales som drikke.
Page 341 and 342: Begrens bruken av bordsalt og salt
Page 343 and 344: I Faglige retningslinjer for primæ
Page 345 and 346: 30. Kostråd og miljø Matvareprodu
Page 347 and 348: 33. Vedlegg Vedlegg A. Cochranerapp
Page 349 and 350: 2. Hemilä Harri, Koivula Teija. Vi
Page 351 and 352: http://www.mattilsynet.no/aktuelt/n
Page 353 and 354: (næringsstoffets navn) minst 30 %
Page 355 and 356: Samlet brødinntak og fordelingen m
Page 357 and 358: Lange flerumettede omega-3 fettsyre
Page 359 and 360: Vedlegg E. Kostrådene og beregning
Page 361 and 362:
Vedlegg G. Deklarering av mulig int
Page 363 and 364:
Et kosthold med 25-35 E% total fett
Page 365 and 366:
Grønnsaker i løkfamilien (WCRF) M
Page 367 and 368:
Energirestriksjon og fysisk aktivit
Page 369 and 370:
(WCRF) (WCRF) Selentilskudd (200 g/
Page 371:
Omega-3-tilskudd, se kommentar i te
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?