Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

Tilsynet omfatter blant annet kontroll med at markedsføringen og merkingen av produktene er
korrekt. I markedsføringen blir det ofte brukt medisinske påstander. Slike påstander er ikke
tillatt å bruke om næringsmidler. Mange kosttilskudd markedsføres også med helsepåstander
som ikke kan dokumenteres. Forbrukerne kan derfor bli villedet til å kjøpe produkter som
ikke virker slik markedsføringen gir uttrykk for.
Det utføres normalt ikke kjemiske analyser av innholdsstoffer i de produkter som velges ut for
kontroll ettersom dette er forhold som ligger innfor produsentens/importørens ansvar.
Mattilsynet kan etterspørre slik dokumentasjon når det synes nødvendig.
Tilsyn med kosttilskudd er komplisert. Produktene er underlagt et omfattende regelverk som
forvaltes av både Statens Legemiddelverk og Mattilsynet, og det avdekkes stadig nye
problemområder. Syserapporten definerer nærmere grensegangen mellom medisinske
påstander og helsepåstander. Det er fastsatt retningslinjer for hva slags dokumentasjon som
skal kunne kreves ved bruk av helsepåstander i tilknytning til mat. Dette vil reguleres av EUs
forordning om helsepåstander. Statens Legemiddelverk og Mattilsynet har også avklart at
Mattilsynet har myndighet til midlertidig å stoppe omsetning av legemidler som omsettes som
et næringsmiddel.
Forskrift om kosttilskudd
Forskrift om kosttilskudd trådte i kraft 20.05.04. Formålet med denne forskriften er å sikre
helsemessig trygge kosttilskudd og redelig omsetning av slike. Denne kosttilskuddforskriften
gjennomfører EU direktiv 2002/46/EF om kosttilskudd i norsk rett, og erstatter vitamin- og
mineralforskriften. Forskriften har et betydelig større virkeområde enn den tidligere forskrift
om vitamin-og mineraltilskudd, fordi definisjonen av kosttilskudd er langt mer vidtrekkende
(forskriften § 3). I 2005 publiserte Mattilsynet en veileder til kosttilskuddforskriften.
Veilederen utdyper bestemmelsene i kosttilskuddforskriften. Den retter seg mot både bransjen
(næringsmiddelvirksomheter) og mot Mattilsynets distriktskontorer, som fører tilsyn med at
bestemmelsene i forskriften overholdes. Kosttilskuddforskriften gir spesifikke regler om
sammensetning av kosttilskudd med vitaminer og mineraler. Forskriften inneholder lister over
hvilke vitaminer og mineraler som kan brukes i kosttilskudd, og hvilke kjemiske forbindelser
som kan tilsettes som kilder til vitaminene og mineralene
Kilder: Statens Legemiddelverk og Mattilsynet.
Faktaboks 15.3 Naturlegemidler
Et naturlegemiddel inneholder reseptfrie stoffer beregnet til egenbehandling og med
dokumentasjon fra tradisjonell bruk i Europa eller Nord-Amerika i minst 30 år.
Naturlegemidler skiller seg klart fra ordinære legemidler når det gjelder dokumentasjonskrav
med hensyn til effekt og sikkerhet. Det er ingen krav til dokumentasjon fra klinisk utprøving
av terapeutisk effekt, toleranse eller bivirkningsrisiko. Det er imidlertid dokumentasjonskrav
til mengde og type av innholdsstoffene. Naturlegemidler må ha en naturlig opprinnelse. I de
fleste tilfeller stammer de virksomme bestanddelene fra planteriket, men de kan også være fra
mineral- eller dyreriket. Preparater som er tilsatt vitaminer/mineraler eller kjemiske stoffer
kan ikke godkjennes som naturlegemiddel. Ettersom naturlegemidler er ment for
egenbehandling, kan ikke sterktvirkende naturlegemidler tillates.
203