Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

Fra systematiske kunnskapsoppsummeringer til individbaserte råd.
Kostrådene og råd for fysisk aktivitet er basert på en helhetlig vurdering av relevante
vitenskapelige studier som var tilgjengelig til og med 31. desember 2009. I kapittel 5-17 er
vitenskapelig status for forskjellige matvaregrupper, kosttilskudd og fysisk aktivitet beskrevet.
Disse kunnskapsbaserte sammenhengene oppsummeres i matriser og kulepunkter i hvert av
disse kapitlene. I kapittel 19-27 er betydning av kostholdet og fysisk aktivitet for de enkelte
kostrelaterte kroniske sykdommene oppsummert. Disse kunnskapsoppsummeringene danner
hovedgrunnlaget som kostrådene og råd for fysisk aktivitet bygger på. Denne rapporten som
ligger til grunn for de norske kostrådene har ikke utført noen selvstendig systematisk
kunnskapsoppsummering for sammenhengen mellom eksponeringer og sykdom, men den
bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer som er utført av andre uavhengige
organisasjoner og helsemyndigheter (se kapittel 4). Arbeidet i denne rapporten kan derfor
sammenlignes med panelarbeidet som er beskrevet i World Cancer Research Fund rapporten
(1).
Hvor mye dokumentasjon og hva slags dokumentasjon som må være tilgjengelig for å danne
grunnlag for råd er beskrevet i kapittel 4. Det er generelt meget strenge krav til
dokumentasjon som kreves før man utformer nasjonale kostråd. Kun dokumentasjon som
karakteriseres som overbevisende eller sannsynlig (se kapittel 4 for definisjoner) betraktes
vanligvis som sterke nok til at den kan danne grunnlaget for offisielle anbefalinger. Kravet til
dokumentasjon er således mye strengere for disse offisielle anbefalingene, enn det som ofte er
grunnlaget for helsepåstander knyttet til markedsføring av ulike produkter som for eksempel
kosttilskudd og matvarer.
En slik konservativ holdning som krever omfattende dokumentasjon og konsensus i
fagmiljøet gir stor sikkerhet for at rådene faktisk vil bidra til å bedre folkehelsen. En mulig
ulempe med denne konservative holdningen er at det kan ta noe tid før ny kunnskap
implementeres i kostrådene.
Evidensbaserte kunnskapsoppsummeringer fører sjelden helt frem til konkrete kostråd. En
helhetlig vurdering er derfor nødvendig for å overføre den evidensbaserte kunnskapen til
konkrete kostråd. Denne helhetlige vurderingen kan som regel ikke gjøres strengt
vitenskapelig, men må ofte i siste instans baseres på beste skjønn.
Følgende prinsipper (se også kapittel 4 for detaljert beskrivelse av prinsipper) er benyttet ved
overgangen fra evidensbasert kunnskap (se kapittel 5-27) til kostråd (kapittel 29):
Kostrådene er basert på en integrert helhetlig vurdering
Noen ganger er det slik at man må vurdere risiko for forskjellige sykdommer opp mot
hverandre. Dette gjelder for eksempel overvekt som beskytter mot osteoporose og
premenopausal brystkreft, men øker risiko for postmenopausal brystkreft og noen andre
kreftsykdommer, i tillegg til sykdommer som type-2 diabetes og hjerte- og karsykdommer.
Det samme gjelder et moderat inntak av alkohol som reduserer risiko for hjerte- og
karsykdommer, men øker risiko for bl.a. flere kreftsykdommer. Kostrådene er derfor basert på
en integrert helhetlig vurdering som tar hensyn til mange sykdommer, matvarer og fysisk
aktivitet. Det legges spesielt vekt på de vanligste folkesykdommene, alvorlighetsgrad av
sykdommene og de sykdommene som har økende forekomst i befolkningen.
323