Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

dokumentasjon for at et kosthold med høyt totalt innhold av kostfiber (17-30 g/d) og løselige
kostfiber (7-13 g/d), som en del av et kosthold med lavt innhold av mettede fettsyrer og
kolesterol, kan senke totalt serumkolesterol med 2-3 % og LDL-kolesterol med opp til 7 %.
Videre at det er sannsynlig at et kosthold med høyt innhold av kostfiber (>25 g/d) kan
redusere risiko for koronar hjertesykdom og hjerte- og karsykdommer forøvrig.
De systematiske kunnskapsoppsummeringene dokumenterer at et høyt inntak av salt øker
risiko for høyt blodtrykk og blodtrykksrelatert sykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag, se
kapitlet om salt.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
Det danske Fødevareinstituttet konkluderte i 2008 med at det er en konsistent, relativt sterk og
uavhengig omvendt sammenheng mellom inntak av fullkorn og risiko for hjerte- og
karsykdommer (2). En nordisk ekspertgruppe konkluderte i 2004 med at observasjonsstudier
tyder på at grove kornprodukter eller kostfiber fra korn reduserer risiko for hjerte- og
karsykdommer og total dødelighet (4).
Amerikanske helsemyndigheter konkluderte i 2005 med at en rekke undersøkelser viser en
sterk og konsistent sammenheng mellom inntak av fullkornsprodukter og redusert risiko for
koronar hjertesykdom både blant kvinner og menn (11). Sett i en sammenheng tyder
undersøkelsene på at daglig inntak av tre porsjoner fullkornsprodukter kan redusere risiko for
hjertesykdom med 20 til 30 %. Både inntak av fullkornsprodukter, som grovt brød, havregryn
og frokostblandinger, og inntak av kostfiber fra fullkornsprodukter viser en sammenheng med
redusert risiko for hjertesykdom. Man har fortsatt ikke detaljert kunnskap om hvilke stoffer i
fullkornsprodukter det er som gir de gunstige effektene.
En meta-analyse av 10 prospektive studier viste at for hver 10 g økning i daglig inntak av
kostfiber fra kornprodukter så ble risiko for koronar hjertesykdom redusert med 10 % og
risiko for kornar hjertedød med 25 % (12). I en annen meta-analyse av 7 prospektive
kohortestudier var høyt inntak av fullkorn (2,5 versus 0,2 porsjoner/d) assosiert med 21 %
lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer. Man fant et lignende effektestimat for
hjertesykdom, hjerneslag og dødelig hjerte- og karsykdommer (13). Det er få studier av
sammenhengen mellom inntak av fullkorn og forekomst av hjerneslag, og resultatene er ikke
entydige (14).
En metodologisk svakhet ved mange undersøkelser av sammenhengen mellom inntak av korn
og helse er at man sjelden har brukt entydige standardiserte definisjoner av fullkorn eller
grovhetsgrad på kornproduktene (15). I mange studier er fullkorn definert som varer som
inneholder minst 25 % sammalt mel eller fullkorn. Man har dessuten i liten grad skilt mellom
ulike typer kornslag. Det kan derfor være vanskelig å sammenligne resultater fra ulike
undersøkelser med hensyn til hvor mye fullkorn og hvilken type kornslag som er spist.
Det er lite dokumentasjon for at raffinerte kornprodukter i seg selv øker risiko for hjerte- og
karsykdommer. Høyt inntak av raffinerte kornprodukter var ikke assosiert med økt forekomst
av hjerte- og karsykdommer i en meta-analyse av 7 prospektive kohortestudier (13). I Iowa
Women Health Study fant man ingen sammenheng mellom inntak av raffinerte kornprodukter
og dødelighet av hjerte- og karsykdom, heller ikke med total dødelighet (16).
Mekanismer
69