Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

”The National Weight Control Registry” i USA inneholder informasjon om et stort antall
overvektige personer som har hatt en vellykket vektreduksjon og som har klart å opprettholde
den reduserte vekten over tid (gjennomsnittlig vekttap 33 kg som er opprettholdt i 5 år eller
mer) (70). Disse individene karakteriseres ved at de har mye fysisk aktivitet (omkring 1 time
per dag), at de spiser et kosthold med lite energiinnhold og fett, at de regelmessig spiser
frokost, at de regelmessig kontrollerer vekten, og at de opprettholder dette kostholdet både i
ukedager og helligdager. Individene rapporterer også at det er lettere å opprettholde vekten
hvis man først har klart å holde vekten lav i 2-5 år.
Faktaboks 17.6 Energitetthet 1
Energitetthet beskriver mengden energi per vektenhet. Metaboliserbar energi fra ett gram fett
er 37 kJ (9 kcal), ett gram etanol 29 kJ (7 kcal), ett gram karbohydrat eller protein 17 kJ (4
kcal) og ett gram kostfiber 8 kJ (2 kcal). Energitettheten i matvarer avhenger av innholdet av
makronæringsstoffer, fiber og vann. Generelt er matvarer med lav energitetthet rike på fiber
og vann, og ofte også rike på mikronæringsstoffer. Grønnsaker og mager fisk er eksempler på
matvarer med lav energitetthet. Matvarer med høy energitetthet inneholder ofte mye fett og
sukker, og lite av fiber. Kaker, snacks og hurtigmat (fastfood) har ofte høy energitetthet.
Energitettheten i kjøttprodukter er som regel avhengig av innholdet av fett.
Inntak av matvarer med høy energitetthet ser ut til å kunne forstyrre normal metthetsfølelse og
føre til høyere totalt energiinntak. Energiinnholdet i drikke ser ut til å regulere metthetsfølelse
dårligere enn energi i matvarer (2).
World Cancer Research Fund (2) konkluderer med at det er sannsynlig at matvarer med lav
energitetthet reduserer risiko for vektøkning, overvekt og fedme, og at det er sannsynlig at
energitette matvarer, hurtigmat (fastfood) og sukkerholdige drikker øker denne risiko. De
anbefaler at gjennomsnittlig energitetthet i kostholdet til befolkningen reduseres til omkring
525 kJ (125 kcal) per 100 gram, og at inntaket av matvarer med høy energitetthet,
sukkerholdige drikker og hurtigmat begrenses.
Høy energitetthet er av World Cancer Research Fund (2) definert som matvarer med mer enn
omkring 950 kJ-1150 kJ (225-275 kcal) per 100 g. Vanligvis inneholder matvarer som
grønnsaker, poteter, frukt og rotvekster 40-400 kJ (10-100 kcal) per 100 gram, mens mager
fisk og magert kjøtt inneholder 250-500 kJ (60-120 kcal) , brød, fet fisk og rødt kjøtt 800-
1000 kJ (190-240 kcal) og smør, margarin, matolje, nøtter, fete kjøttprodukter, fet ost,
matvarer tilsatt mye fett og sukker, hurtigmat, snacks, bakevarer, desserter, godteri mer enn
1200 kJ (290 kcal) per 100 g.
Bruken av begrepet ”høy energitetthet” betyr ikke at alle matvarer med høy energitetthet bør
unngås. Noen slike matvarer kan være viktige kilder til næringsstoffer (for eksempel nøtter og
matolje), og vil kunne inngå i en balansert kosthold så lenge inntaket holdes på et relativt lavt
nivå. På samme måte kan en matvare med ”middels” energitetthet bidra betydelig til totalt
inntak av energi hvis man spiser relativt store mengder av matvaren. Helmelk som har
middels energitetthet vil for eksempel bidra betydelig til energiinntaket dersom man drikker
flere glass per dag (2).
1 Denne faktaboksen er også gjengitt i kapittel 5 (Faktaboks 5.3)
252