Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

16. Fysisk aktivitet
Kroppens energiforbruk og energibehov påvirkes i stor grad av fysisk aktivitet. Siden
energibehovet gir rammer for inntak av næringsstoffer, og energirike matvarer og fysisk
aktivitet er knyttet til risiko for kroniske sykdommer som fedme, enkelte kreftsykdommer,
hjerte- og karsykdommer og type-2 diabetes, har vi i denne rapporten også inkludert en
diskusjon av helseeffektene av fysisk aktivitet.
1. Mekanismer
Med fysisk aktivitet menes en eller annen form for fysisk utfoldelse, det være seg i idrett,
arbeids- og friluftsliv, gjennom lek eller trening. Jo høyere intensitet, desto større umiddelbar
effekt av fysisk aktivitet på forskjellige kroppsfunksjoner. Ved en rolig spasertur øker
oksygenforbruket fra omkring 0,25 liter per minutt til omkring 1 liter per minutt. Ved
maksimalt arbeid er oksygenforbruket mellom 2 og 7 liter per minutt. Ved fysisk arbeid øker
pulsen og hjertets minuttvolum. Respirasjonen går mange ganger raskere, blodtrykket øker,
kroppstemperaturen stiger, hjertets og musklenes gjennomblødning øker, det dannes mer
melkesyre og utskillelsen av hormoner som adrenalin, veksthormon og kortisol øker (1)
Forholdet mellom stoffskiftet under fysisk aktivitet og hvilestoffskiftet kalles ”metabolic
equivalent” og uttrykkes i MET-enheter. Lett fysisk aktivitet tilsvarer fysisk aktivitet under 3
MET, moderat fysisk aktivitet svarer til 3-6 MET, og anstrengende fysisk aktivitet tilsvarer
over 6 MET. MET-verdier over 10 innebærer svært anstrengende fysisk aktivitet (1).
Fysisk aktivitet reduserer risiko for utvikling av kroniske sykdommer via ulike mekanismer.
Energibehovet som ledsager fysisk aktivitet vil endre stoffskiftet slik at mer av den energien
man inntar gjennom føden blir brukt til muskelarbeid og ikke lagret som f. eks. fett. Fysisk
aktivitet påvirker blant annet blodlipider, blodsukkeret, koagulasjonssystemet og
insulinfølsomhet på en gunstig måte. Genavlesning og aktivitet til en rekke enzymer og
hormoner endres også. I tillegg fører fysisk aktivitet til at blodtrykket i hvile reduseres (2).
De gunstige effektene av fysisk aktivitet kan skyldes intensitet, varighet eller hyppighet. Mest
sannsynlig er det en kombinasjon av disse faktorene, dvs. at det er den totale mengde fysisk
aktivitet som er mest avgjørende for effekt på helse. De ulike helseparametrene har trolig ulikt
dose-respons-forhold, og den forventede helseeffekt vil avhenge av utgangspunktet (1).
De fleste av studiene som ligger til grunn for konklusjonene i dette kapittelet er utført i land
som hovedsakelig har en sedat livsstil, det vil si liten grad av fysisk aktivitet knyttet til
arbeide, husholdninger, transport og fritid. I dette kapittelet oppsummeres studier som viser at
fysisk aktivitet virker beskyttende på kroniske sykdommer i forhold til fysisk inaktivitet eller
sedat livsstil (3).
2. Effekt på helse
a) Hjerte- og karsykdommer
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
WHO (4) konkluderer med at det er overbevisende dokumentert at fysisk aktivitet vil redusere
forekomsten av hjerte- og karsykdommer. The American Dietetic Association (7) og NHS-
230