Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

Faktaboks 17.7. Helseeffekter av fett i kostholdet 1
Helsemyndighetene i de fleste land har i mange år anbefalt at befolkningen bør redusere
inntaket av total fett og mettet fett og spise enumettet og flerumettet fett fra matplanter og fisk
(henholdsvis omega-6 og omega-3 fettsyrer) fremfor mettet fett og transfett fra kjøtt-, meieri-
og andre produkter for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer.
De norske næringsstoffanbefalingene konkluderer at:
- Totalt fettinnhold i kosten bør bidra med 25-35 E%.
- Mettede fettsyrer og transfettsyrer bør begrenses til ca. 10 E%
- Transfettsyrer bør begrenses mest mulig og ikke overstige 1 E%
- Cis-enumettede fettsyrer bør bidra med 10-15 E%
- Flerumettede fettsyrer bør bidra med 5-10 E% inklusivt ca. 1 E% fra omega-3 fettsyrer
Tidlige økologiske studier (for eksempel ”Seven Countries Study”), migrasjonsstudier (for
eksempel Ni-Hon-San studien), intervensjonsstudier med metodologiske svakheter (for
eksempel Finnish Mental Hospital Study) og eksperimentelle studier antydet at et høyt
serumnivå av kolesterol var en avgjørende faktor som kunne forklare hjerteinfarktepidemien
som rammet den vestlige verden i årene etter 2. verdenskrig. Studiene var også forenlig med
at et høyt inntak av mettet fett var den viktigste årsaken til forhøyet serumkolesterol. Som et
resultat av disse innledende studiene ble en rekke epidemiologiske prospektive kohortstudier
initiert både med biokjemiske intermediære endepunkter og kliniske endepunkter. En
helhetlig vurdering av disse store prospektive godt kontrollerte kohortstudiene (for eksempel
Nurse Health Study, Professional Health Follow-Up Study, Iowa Women Health Study og
EPIC) som til sammen omfatter flere hundre tusen deltagere som er fulgt i opp mot 20 år,
bekrefter denne sammenhengen mellom total-, mettet- og umettet fett, serumkolesterol og
hjerte- og karsykdommer. På slutten av 1990 tallet begynte man å gjennomføre
intervensjonsforsøk for å teste ut denne sammenhengen videre. Disse intervensjonsstudiene er
ofte små og varer i relativt korte perioder. En helhetlig vurdering av slike studier (for
eksempel Oslo Diet and Anti-Smoking Study, WHO Factory Trial, Multiple Risk Factor
Intervention Trial, Lyon Diet Heart Study og Veterans Administration Study) tolkes av
majoriteten av forskere innen feltet til å støtte sammenhengen mellom fett, serumkolesterol og
hjerte- og karsykdommer. Det er helheten i disse forskningsresultatene som ligger bak
konklusjonene fra for eksempel American Dietetic Association, American Heart Association
samt de norske og nordiske næringsstoffanbefalingene.
I løpet av de siste år har flere randomiserte intervensjonsstudier med god kvalitet undersøkt
korttidseffekter (opp til 2 år) på vektreduksjon hos overvektige individer. Disse studiene
finner ofte at en høyfett diett med 40-50 % energi fra fett gir en raskere vektreduksjon de
første 6 måneder hos personer med KMI > 30 kg/m 2 enn tradisjonelle lav-fett dietter. Enkelte
forskere har derfor hevdet at fedmeepidemien kan skyldes et økt inntak av enkle
karbohydrater (ofte høy glykemisk indeks/belastning), og at den beste slankedietten er et
kosthold med lite karbohydrater og mye fett. Usikkerheten rundt de langsiktige effektene av et
slikt kosthold på biokjemiske intermediære endepunkter og kliniske endepunkter relatert til
hjerte- og karsykdommer, metabolsk syndrom, type 2-diabetes gjør at helsemyndighetene i de
fleste land og de fleste innen forskningsfeltet internasjonalt konkluderer at man bør
opprettholde de nåværende kostrådene (dvs. lite mettet og total fett, og relativt rikelig
enumettet og flerumettet fett) inntil videre forskning belyser denne problematikken nærmere.
1 Denne faktaboksen er også gjengitt i kapittel 11 (Faktaboks 11.4)
253