Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

PREMIER-undersøkelsen (32) kombinerte DASH-dietten med vektreduksjon, saltreduksjon,
økt fysisk aktivitet og begrenset alkoholinntak blant 810 deltagere i 6 måneder. Studien fant at
personer med høyt blodtrykk, deriblant moderat forhøyet blodtrykk, kan kombinere en rekke
livsstilsendringer for å oppnå en reduksjon av blodtrykket og deres totale risiko for hjerte- og
karsykdommer. Effektene var mindre enn forventet fra den opprinnelige DASH-studien. Dette
kan skyldes at deltagerne i PREMIER-studien måtte kjøpe og organisere matlaging selv, i
motsetning til DASH-studien hvor deltagerne fikk utdelt mat.
b) Kreft
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
World Cancer Research Fund (33) konkluderte med at det er sannsynlig at inntak av fiberrike
matvarer reduserer risiko for kreft i tykk- og endetarm, og at det er begrenset dokumentasjon
for at disse matvarene kan beskytte mot kreft i spiserøret.
World Cancer Research Fund (33) har gått igjennom litteraturen på andre kostholds- og
måltidsmønster i forhold til kreftsykdommer og finner at det er sparsomt med omfattende
gode studier som omhandler dette og at man derfor ikke kan trekke noen konklusjoner på det
nåværende tidspunkt.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
Sammenhengen mellom kostholdsmønstre og tykktarmskreft har blitt studert i observasjonelle
kohortstudier og kasuskontrollstudier. I to kasus-kontroll studier ble det funnet at et
kostholdsmønster karakterisert ved henholdsvis høyt innhold av animalsk fett, bearbeidet kjøtt
og høyt energi inntak var assosiert med økt risiko for tykktarmskreft (34) og at et
kostholdsmønster med høyt innhold av frukt og lavt innhold av kjøtt var assosiert med
redusert risiko (35). I en annen kohortestudie (36) var kostholdsmønster karakterisert ved høyt
inntak av frukt, grønnsaker og andre matvarer med høyt innhold av mikronæringsstoffer og
lavt fettinnhold assosiert med redusert risiko for tykktarmskreft. Lignende resultater ble
funnet av Flood og medarbeidere (37) og Reedy og medarbeidere (38) som baserer seg på den
samme studien , men anvender en annen tilnærming til å identifisere kostholdsmønstre.
Sammenhengen mellom kostholdsmønstre og brystkreft har blitt studert i noen
observasjonelle kohortstudier og kasuskontrollstudier samt i en større klinisk studie (27, 39-
46). Generelt så er resultatene fra disse studier mindre konsistente enn det som er blitt funnet
for tykktarmskreft. I Women's Health Initiative-studien fant man at kvinnene i
intervensjonsgruppen som hadde en kost med lavt innhold av fett og et høyere konsum av
frukt, bær og grønnsaker enn kontrollene hadde en ikke-signifikant redusert risiko (RR 0,91
(95 % CI 0,83-1,01) for brystkreft (27). Schulz et al (46) fant i en stor tysk kohortstudie at et
kostholdsmønster karakterisert ved et generelt høyt inntak av fett (høyt inntak av bearbeidet
kjøtt, fisk, smør og annet animalsk fett) økte risiko for brystkreft. Observasjonsstudiene viser
ikke noen entydig sammenheng mellom et vestlig kostholdsmønster eller et ”prudent”
kostholdsmønster og risiko for brystkreft. I en svensk kohort studie ble det funnet en moderat
økt risiko for kvinner som hadde et kostholdsmønster karakterisert med høyt inntak av alkohol
(47). I en amerikansk prospektiv studie blant postmenopausale kvinner var det en gunstig
sammenheng mellom et vestlig kostholdsmønster og brystkreft risiko blant røykere (44). I en
italiensk kohort studie var det en negativ sammenheng mellom et ”salat/grønnsaks”
kostholdsmønster med mye rå grønnsaker og olivenolje og risiko for bryst kreft (39).
246