Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

Frukt, bær og
grønnsaker (g)
Frukt og
grønnsaker (b)
Hjerneslag
Osteoporotiske
brudd
Årsakssammenheng
Betakaroten fra matvarer: Kreft i prostata og hud (non-melanom) (a)
usannsynlig
Kunnskapsoppsummeringene i denne matrisen er hentet fra
a) World Cancer Research Fund
b) WHO-rapporten fra 2003,
c) American Dietetic Association-rapporten om hjerte- og karsykdommer fra 2008,
d) American Dietetic Association-rapporten om helseeffekt av fiber fra 2008,
e) American Diabetes Association-rapporten fra 2008,
f) NHS-rapporten fra 2007
g) American Heart Association-rapporten om forebyggig av hjerneslag fra 2006.
3. Utviklingstrekk i forbruk
Inntaket av ikke-stivelsesholdige grønnsaker varierer fra 0,2 % til 5,3 % av det daglige
energiinntaket i forskjellige land. Det høyeste inntaket finner vi i Nord-Afrika, Midt-Østen,
Syd-Europa, deler av Asia og USA. Inntaket av stivelsesholdige grønnsaker er i gjennomsnitt
5 % av energiinntaket, men er omkring 40 % på noen Stillehavsøyer og i enkelte områder av
Afrika, og omkring 10 % i Nord-Amerika og Europa. Inntaket av frukt varierer fra 0,5 % til
20 % av det daglige energiinntaket i forskjellige land. Det høyeste inntaket finner vi i enkelte
deler av Afrika, Midt-Østen, Syd-Europa og Australia.
Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig i Norge de siste 30 årene både ifølge
engrosstatistikk og forbruksundersøkelser. Samtidig er forbruket av friske poteter halvert og
forbruket av potetprodukter mangedoblet. I perioden 1999-2008 økte engrosforbruket av frukt
og bær fra 69 til 94 kg og grønnsakforbruket økte fra 61 til 68 kg/innbygger/år.
Engrosforbruket av friske poteter minsket fra 32 til 31 kg og forbruket av poteter som gikk til
produksjon av potetprodukter økte fra 30 til 34 kg/innbygger/år. Engrosforbruket av tørre
erter, belgvekster, nøtter og oljeholdige frø økte fra 6 kg til 19 kg/innbygger/år. Statistikken
for sistnevnte varegruppe er imidlertid beheftet med en del problemer fordi import av erter
som brukes til dyrefor kan være feilklassifisert som menneskemat.
I følge forbruksundersøkelsene har både forbruket av grønnsaker, frukt og bær økt med
omkring 50 % i perioden 1977-2008. Forbruket av frisk frukt har økt med 20 %, mens
forbruket av juice og most har økt med over 300 %. Forbruket av friske matpoteter er mer enn
halvert siden 1970-årene, mens forbruket av poteter som går til produksjon av bearbeidede
poteter, som pommes frites og chips, er økt (figur 5.1). Det går med omtrent 4 kg friske poteter
til produksjon av 1 kg potetchips og drøyt 2 kg til produksjon av 1 kg pommes frites.
57