Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

Andre kunnskapsoppsummeringer og viktige studier
Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for slagbehandling i 2010 (6).
I denne retningslinjen er en modifisert versjon av graderingsmodellen som er utviklet av
Scottish Intercollegiate Guidelines Group (SIGN) blitt benyttet (se kapittel 4). Rapporten
konkluderer blant annet:
Pasienter med hjerneslag bør få råd om en saltfattig kost rik på frukt og grønnsaker,
minst 5 enheter daglig (DASH diet). I tillegg bør de følge de allmenne anbefalingene
for helsefremmende kosthold (Gradering anbefaling B, Gradering av kunnskap 2a).
Pasienter med gjennomgått hjerneblødning bør ha et kosthold med mye frukt og
grønnsaker. (Gradering anbefaling B, Gradering av kunnskap 2a).
For mer informasjon om sekundærforebyggende tiltak henvises til denne rapporten (6).
Helsedirektoratet har også utarbeidet ”Nasjonale Retningslinjer for individuell
primærforebygging av hjerte- og karsykdommer” (5). Rapporten konkluderer blant annet:
Kostanbefalingene til befolkningen generelt og til personer med høy risiko for å
utvikle hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk eller overvekt, er i
hovedsak like. Derfor kan kostrådgivningen ved forebygging eller behandling av
personer med disse typene helseproblem med fordel bygge på de generelle norske
kostanbefalingene. Disse går i korthet ut på å spise mer frukt og grønnsaker, fisk og
grove kornprodukter, og å spise mindre sukker, salt, samt fete meieri- og
kjøttprodukter.
Effekter på risiko for hjerte- og karsykdommer – en helhetlig vurdering
Basert på metodologien som er beskrevet i kapittel 4, konklusjonene fra de systematiske
kunnskapsoppsummeringene (Matrise 19.1) og egen litteraturgjennomgang er det gjort en
helhetlig vurdering av faktorer som kan påvirke risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er
vurdert forskjellige matvarer, matvaregrupper, sammensatte kosthold, kosttilskudd og fysisk
aktivitet. Det er lagt spesielt vekt på nyere kunnskapsoppsummeringer, og
kunnskapsoppsummeringer som har en omfattende metodologi (8). Det er lagt mindre vekt på
eldre kunnskapsoppsummeringer eller kunnskapsoppsummeringer som har en mindre
omfattende metodologi, for eksempel WHO-rapporten fra 2003 (9). +Konklusjonene fra
WHO i 2003 om ufiltrert kaffe (kokekaffe) er ikke tatt med da det er usikkert om dette er en
relevant og viktig risikofaktor i en norsk befolkning i dag. Kokekaffe er ikke vurdert i noen av
de nyere systematiske kunnskapsoppsummeringene (10-13).
Ut fra en helhetlig vurdering konkluderes det at følgende eksponeringer har en overbevisende
eller sannsynlig årsakssammenheng med risiko for hjerte- og karsykdommer:
Hjerte- og karsykdommer generelt:
Et kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker, fullkorn (tilsvarende mer enn 25 g
fiber/d), fisk minst 2 ganger per uke (spesielt fet fisk), salt < 6 g/d, og transfettsyrer
< 1 E% reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer. Et kosthold som i store trekk
er lik dette kostholdet er spesielt vurdert av American Heart Association (10),
American Dietetic Association (11) og WHO (9).
284