Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL
Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL
Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
”Middelhavskosthold” med mye frukt, bær og grønnsaker ogs<strong>å</strong> reduserte vektøkning etter 10<br />
<strong>å</strong>r.<br />
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier - effekt p<strong>å</strong> vektreduksjon<br />
I en intervensjonsstudie av Shai og medarbeidere (65) sammenlignet man effekten av et lavkarbohydrat<br />
kosthold, et lav-fett kosthold og et middelhavskosthold. Studien som gikk over 2<br />
<strong>å</strong>r involverte 322 deltagere med gjennomsnittlig KMI p<strong>å</strong> 31 kg/m 2 . Deltagerne som hadde et<br />
lav-karbohydrat kosthold og middelhavskosthold gikk ned henholdsvis 5,5 kg og 4,5 kg i<br />
vekt. Lav-fett kostholdet resulterte i 3,2 kg vektreduksjon. I en subanalyse fant man<br />
tilsvarende effekter <strong>for</strong> menn, mens man fant at et middelhavskosthold resulterte i den<br />
sterkeste vektreduksjonen hos kvinner (3,8 kg).<br />
Sack og medarbeidere (66) sammenlignet effekten av kosthold med <strong>for</strong>skjellig innhold av fett,<br />
protein og karbohydrater. Alle kosthold hadde 3,1 MJ (750 kcal) mindre per dag enn<br />
utgangspunktet. Studien som varte i 2 <strong>å</strong>r involverte 811 deltagere (KMI = 25-40 kg/m 2 ) som<br />
ble randomisert til en av fire grupper som ble anbefalt Forebygging av overvekt og fedme<br />
følgende E% fra henholdsvis fett, protein og karbogydrater.:<br />
- Gruppe A: 20, 15 og 65 % energi<br />
- Gruppe B: 20, 25 og 55 % energi<br />
- Gruppe C: 40, 15 og 45 % energi<br />
- Gruppe D: 40, 25 og 35 % energi<br />
Etter 2 <strong>å</strong>r hadde alle gruppene en lik vektreduksjon (varierte fra 2,9 – 3,6 kg). Metthets- og<br />
sultfølelse, andel som klarte <strong>å</strong> gjennomføre intervensjonen, lipidrelaterte risikofaktorer og<br />
fastende insulin i plasma var lik i alle gruppene.<br />
Andre studier antyder at et økt inntak av energi fra proteiner fra 15 % til omkring 20-30 %<br />
kan øke metthetsfølelse og noen andre mekanismer som kan være nyttig ved vektreduksjon<br />
(58).<br />
En Cochrane<strong>rapport</strong> fra Thomas og medarbeidere i 2009 (67) oppsummerer resultatene fra 6<br />
randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier (202 deltagere) hvor man har studert effekt av<br />
lav glykemisk indeks/belastning versus høyere glykemisk indeks/belastning eller annen<br />
kontrolldiett i en periode p<strong>å</strong> 4 uker til 6 m<strong>å</strong>neder. Metaanalysen fant at et kosthold med lav<br />
glykemisk indeks/belastning hadde signifikant større vektreduksjon og nedgang i<br />
serumkolesterol og LDL kolesterol enn kontrolldietten. Rapporten konkluderer at de lovende<br />
funnene m<strong>å</strong> bekreftes av studier som er større og har lengre oppfølging.<br />
Lindstrøm og medarbeidere (68) observerte i en studie i Finland at personer med overvekt og<br />
glukoseintoleranse (n=500) som hadde et lav-fett/høy-fiber kosthold hadde større<br />
vekteduksjon enn personer som hadde et høy-fett/lav-fiber kosthold (3,1 versus 0,7 kg etter 3<br />
<strong>å</strong>r)<br />
Det har ofte vært hevdet at hyppige vekttap og vektøkninger (s<strong>å</strong>kalt jo-jo slanking) har en<br />
ugunstig effekt p<strong>å</strong> helsen. I ”Nurses’ Health Study” ble dette undersøkt hos 44.882 kvinner<br />
(69). Etter 12 <strong>å</strong>rs oppfølging ble det observert at kvinner som hadde hyppige vekttap (minst 9<br />
kg vekttap 3 ganger i løpet av perioden) ikke hadde økt risiko <strong>for</strong> hjerte- og karmortalitet og<br />
total mortalitet sammenlignet med de som hadde færre episoder med<br />
vektøkning/vektreduksjon.<br />
251
Change language