Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL
Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL
Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Matvarebaserte <strong>for</strong>skningsresultater tillegges størst vekt<br />
I utviklingen av nasjonale kostr<strong>å</strong>d er det først og fremst utgangspunkt i matvarebasert<br />
<strong>for</strong>skning. Hvis matvarebasert <strong>for</strong>skning dokumenterer en overbevisende eller sannsynlig<br />
sammenheng mellom eksponering og risiko <strong>for</strong> sykdom benyttes dette som grunnlag <strong>for</strong><br />
kostr<strong>å</strong>d.<br />
Dersom resultater fra matvarebasert <strong>for</strong>skning er begrenset eller ikke tilgjengelig <strong>for</strong> en<br />
matvaregruppe, benyttes næringsstoffbasert kunnskap ved utvikling av kostr<strong>å</strong>d (dette gjelder<br />
<strong>for</strong> eksempel matolje, margarin og smør). I slike tilfeller utarbeides der<strong>for</strong> kostr<strong>å</strong>d etter<br />
samme prinsipper som tradisjonelt har vært benyttet, i p<strong>å</strong>vente av at ny matvarebasert<br />
<strong>for</strong>skning skal belyse helseeffektene av matvarene. Hvis en matvaregruppe er en spesielt<br />
viktig kilde <strong>for</strong> enkelte næringsstoffer, blir ogs<strong>å</strong> næringsstoffbasert <strong>for</strong>skning inkludert i<br />
vurderingene.<br />
Det er skjønnsmessig valgt <strong>å</strong> inkludere næringsstoffer i matvaregruppene hvis 20 % eller mer<br />
av inntaket av et næringsstoff i et gjennomsnittelig norsk kosthold kommer fra<br />
matvaregruppen. Dette gjelder <strong>for</strong> eksempel matvaregruppen fisk og fiskeprodukter hvor<br />
vitamin D og selen er inkludert og egg hvor kolesterol er inkludert. Ofte er det en<br />
kombinasjon av resultater fra matvarebasert <strong>for</strong>skning og næringsstoffbasert <strong>for</strong>skning som<br />
ligger bak kostr<strong>å</strong>dene som gis i denne <strong>rapport</strong>en, men matvarebaserte <strong>for</strong>skningsresultater er<br />
gitt prioritet hvis slike resultater <strong>for</strong>eligger.<br />
Effekt p<strong>å</strong> <strong>for</strong>ebygging av sykdom og død tillegges størst vekt<br />
Ved utarbeidelse av kostr<strong>å</strong>d tillegges studier som dokumenterer en sammenheng mellom<br />
inntak og risiko <strong>for</strong> sykdom og død (harde endepunkter) større vekt enn studier som<br />
dokumenterer effekter p<strong>å</strong> risikofaktorer <strong>for</strong> sykdom og død (intermediære endepunkter).<br />
Serumlipider og blodtrykk er eksempel p<strong>å</strong> klassiske risikofaktorer <strong>for</strong> hjertesykdom. Effekt p<strong>å</strong><br />
slike risikofaktorer kan være et m<strong>å</strong>l i seg selv i behandling og <strong>for</strong>ebygging, men er ikke<br />
tilstrekkelig som grunnlag <strong>for</strong> <strong>å</strong> dokumentere effekten p<strong>å</strong> sykdom. Effekt p<strong>å</strong> risikofaktorer og<br />
andre intermediære endepunkter tillegges imidlertid noe vekt i en helhetlig vurdering.<br />
<strong>Kostr<strong>å</strong>d</strong> <strong>for</strong> primær<strong>for</strong>ebygging av kroniske sykdommer<br />
<strong>Kostr<strong>å</strong>d</strong>ene er hovedsakelig rettet mot primær<strong>for</strong>ebygging av kroniske kostrelaterte<br />
sykdommer. Mange tilstander som overvekt (KMI fra 25,0 kg/m 2 - 29,9 kg/m 2 ),<br />
prehypertensjon eller grensehypertensjon (systolisk blodtrykk 120-139 mmHg eller diastolisk<br />
blodtrykk 80-89 mmHg), nedsatt glukosetoleranse eller moderat <strong>for</strong>høyede plasmalipider er<br />
vanligvis ikke klassifisert som sykdom, men disse tilstandene gir økt risiko <strong>for</strong> kostrelaterte,<br />
kroniske sykdommer. De fleste av kostr<strong>å</strong>dene i denne <strong>rapport</strong>en er spesielt nyttige <strong>for</strong> slike<br />
risikogrupper og <strong>for</strong> pasienter som har kroniske, kostrelaterte sykdommer. Pasienter som har<br />
en diagnose bør imidlertid alltid r<strong>å</strong>dføre seg med behandlende lege eller klinisk<br />
ernæringsfysiolog før man eventuelt endrer kostholdet i stor grad. Helsemyndighetene<br />
utarbeider ogs<strong>å</strong> spesifikke r<strong>å</strong>d <strong>for</strong> sekundær<strong>for</strong>ebygging av mange slike sykdommer.<br />
Det gis kvantitative r<strong>å</strong>d<br />
For at man skal kunne gi gode r<strong>å</strong>d som kan benyttes av folk flest, bør r<strong>å</strong>dene være konkrete og<br />
rimelig lette <strong>å</strong> skjønne. Der<strong>for</strong> er kostr<strong>å</strong>dene kvantitative der det er mulig. Overgangen fra<br />
evidensbasert kunnskap til kvantitative kostr<strong>å</strong>d er ut<strong>for</strong>drende og er ikke basert p<strong>å</strong> strenge<br />
vitenskapelige kriterier. Grunnlagsdokumentasjonen viser sjelden en klar terskelverdi hvor<br />
inntak over eller under et anbefalt niv<strong>å</strong> endrer risiko <strong>for</strong> sykdom. Vanligvis endrer risiko seg<br />
gradvis med økende inntak av en matvare eller matvaregruppe. Doseresponskurven er noen<br />
324
Change language