Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

egenskap som antioksidanter eller via andre alternative mekanismer. Fytokjemikalier kan
derfor påvirke cellenes funksjoner via mange forskjellige mekanismer (2-3).
1 Denne faktaboksen er også gjengitt i kapittel 15 (Faktaboks 15.1)
Faktaboks 5.2 Oksidativt stress
Oksidativt stress er en grunnleggende sykdomsmekanisme som er involvert i en lang rekke
folkesykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, type 2-diabetes,
osteoporose og alders-relatert makuladegenerasjon (skade på den sentrale delen av netthinnen,
redusert synsskarphet). For å beskytte mot oksidativt stress produserer alle celler i kroppen en
hel rekke antioksidanter. Det er for eksempel god dokumentasjon for at oksidativt stress kan
føre til en modifisering av plasma LDL, slik at det tas opp i makrofager via en spesiell
reseptor for modifisert LDL. Det er sannsynlig at denne modifiseringen av LDL og det
etterfølgende uregulerte opptaket i makrofager, for eksempel i årevegg, er av sentral
betydning for utvikling av aterosklerose. Oksidativt stress er også en hovedårsak til skade på
DNA og alle former for kreft kan knyttes til mutasjoner i DNA. Kreft oppstår hos personer
som eksponeres for mye DNA-skadende agens eller personer som har liten kapasitet til å
nøytralisere eller reparere DNA. Antioksidantforsvaret er derfor av sentral betydning for
risiko for hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer og andre oksidativt stress relaterte
sykdommer (2-3). Matplanter inneholder mange forskjellige antioksidanter som muligens kan
forklare den gunstige effekten av frukt, bær og grønnsaker.
2. Effekt på helse
a) Hjerte- og karsykdommer
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
WHO-rapporten fra 2003 (4) konkluderer med at det er overbevisende dokumentasjon for at
et daglig inntak av 400-500 g frukt, bær og grønnsaker og belgvekster reduserer risiko for
koronar hjertesykdom, hjerneslag og høyt blodtrykk. WHO (4) konkluderer også at det er
sannsynlig at usaltede nøtter (inklusiv mandler og peanøtter) reduserer risiko for koronar
hjertesykdom såfremt forbruket av nøtter ikke resulterer i overvekt og fedme. WHO
konkluderer med at det er mulig at soyaprodukter reduserer risiko for hjerte- og
karsykdommer (4).
American Dietetic Association-rapporten ”The evidence for dietary prevention and treatment
of cardiovascular disease” fra 2008 (5) konkluderer med at det er Grade II dokumentasjon
(dvs. sannsynlig årsakssammenheng) for at et regelmessig inntak av 140 g nøtter (inklusiv
mandler og peanøtter) per uke reduserer risiko for koronar hjertesykdom.
Rapporten ”Risk estimation and the prevention of cardiovascular disease” fra 2007 (6)
konkluderer med at det er 2 ++ /2 + grad dokumentasjon (dvs. sannsynlig årsakssammenheng)
for at høyt inntak av frukt, bær og grønnsaker reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer.
Ingen av de systematiske kunnskapsoppsummeringene har vurdert om inntak av poteter
påvirker risiko for hjerte- og karsykdommer.
48