Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for diabetes (”Diabetes:
Forebygging, diagnostikk og behandling”) i 2009 (53). Rapporten konkluderer at overvekt er
en viktig risikofaktor for type 2-diabetes. Det er også laget en risikokalkulator som kan
benyttes for å identifisere personer med høy risiko for å utvikle diabetes
(www.diabetesrisiko.no). Rapporten konkluderer at 90 % av type 2-diabetes, kan forebygges
med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner, og at det foreligger god
dokumentasjon på at endring av levevaner kan forebygge eller forsinke utviklingen av
diabetes betydelig hos personer med nedsatt glukosetoleranse, også hos personer med ikkeeuropeisk
opprinnelse. Flere studier blant personer med overvekt og nedsatt glukosetoleranse
har vist at endring av kost- og mosjonsvaner i tråd med gjeldende anbefalinger kan forebygge
eller utsette risiko for å utvikle type 2-diabetes med 40-60 % over en periode på nærmere ti år
(54). Intervensjonene i disse studiene var blant annet:
økt fysisk aktivitet (rask gange, jogging, svømming, aerobic, ballspill eller liknende)
minimum 30 minutter fem dager/uke
vektreduksjon på 5-7 % ved overvekt/fedme
kostholdsendringer med:
o reduksjon i totalt inntak av fett til 25-30 % av energiinntaket
o reduksjon i inntak av mettet fett til < 10 % av energiinntaket
o økt inntak av fiber til > 15gram per 4,2 MJ (1000 kcal)
o økt inntak av fullkornsprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre
meieriprodukter, rent kjøtt, vegetabilsk margarin og oljer rike på flerumettet
fett
Rapporten konkluderer at man bør kartlegge risiko for hjerte- og karsykdom hos alle personer
med nedsatt glukosetoleranse (evidensnivå B), og at personer med nedsatt glukosetoleranse
bør få råd om endring av levevaner (moderat vektreduksjon, regelmessig fysisk aktivitet og
kostendringer), samt oppfølging og hjelp til å gjennomføre dette (evidensnivå A).
Evidensnivåene som benyttes er basert på ”Scottish Intercollegiate Guidelines Network 2001”
(14).
Faktaboks 17.5. Glykemisk indeks og glykemisk belastning 1
Matvarers evne til å øke blodglukose avhenger ikke bare av innholdet av karbohydrater, men
også av mange andre faktorer. Glykemisk indeks er et mål på hvor mye blodglukose øker 2
timer etter et testmåltid sammenlignet med et standardisert måltid som ofte består av hvitt
brød eller glukose. Testmåltidet skal inneholde samme mengde karbohydrat (vanligvis 50
gram) som det standardiserte måltidet. Glykemisk indeks ble opprinnelig utviklet som ett
hjelpemiddel ved kostrådgiving til personer med diabetes.
Stigningen av blodglukose fra en matvare eller et måltid avhenger ikke bare av glykemisk
indeks, men også av mengden som spises. Glykemisk belastning (”glycemic load”) kan
beregnes ved å multiplisere glykemisk indeksverdien for et måltid eller matvare med mengde
karbohydrater som inntas. Et stort antall faktorer vil påvirke glykemisk indeks og glykemisk
belastning, for eksempel grad og type bearbeiding, surhet (pH), innhold av fiber, fett og
proteiner.
Beregnet glykemisk indeks og glykemisk belastning i et kosthold har i enkelte prospektive
kohortestudier vist seg å være inverst assosiert med risiko for type 2-diabetes og koronar
hjertesykdom og biomarkører for disse sykdommene, men resultatene er ikke tilstrekkelig
248