Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

12. Tilsatt sukker
1. Innholdsstoffer og definisjoner
Sukker er et karbohydrat. Karbohydrater er en samlebetegnelse for en stor gruppe
energigivende næringsstoffer. De klassifiseres i hovedgrupper etter måten de er oppbygd:
monosakkarider, disakkarider, oligosakkarider og polysakkarider. Vanlig sukker, eller
sukrose, er et disakkarid bygget opp av monosakkaridene glukose og fruktose. Sukker tilsettes
i relativt store mengder til en rekke mat- og drikkevarer. Dette defineres som tilsatt sukker til
forskjell fra sukker som er en naturlig del av matvarene, f. eks. fruktose i bær (fruktsukker) og
laktose i melk (melkesukker). Sukker som forekommer naturlig i matvarer omtales ikke
nærmere her (1).
Tilsatt sukker omfatter sukrose, fruktose, maltose, laktose, stivelseshydrolysat (glukose,
høyfruktosesirup), honning samt frukt- og bærkonsentrater, og andre isolerte
sukkerpreparater, som er brukt i ren form eller tilsatt som komponent i matvarer eller ved
matlaging. Tilsatt sukker bidrar ikke, eller i svært liten grad, med mikronæringsstoffer i
kostholdet, kun med energi. Energiinnholdet i 1 g sukker er 17 kJ (4 kcal) (1).
Vanlig raffinert sukker (sukrose eller sakkarose) framstilles som regel gjennom raffinering av
sukker fra sukkerrør eller sukkerroer. Maltose og glukose fremstilles hovedsakelig fra mais.
Høyfruktosesirup som også fremstilles fra mais, består av en blanding av glukose og fruktose,
og brukes i et stort antall matvarer i mange land, spesielt i USA. I Norge anvendes blant annet
mysepulver som består av 75-85 % melkesukker og bær/fruktkonsentrater til å søte produkter
som barnegrøter, syltetøy etc.
Komplekse karbohydrater brytes ned til enkle monosakkarider, bl.a. glukose og fruktose, som
absorberes i tynntarmen.
Mange typer fordøyelige karbohydrater i maten, for eksempel stivelse, kan omdannes til
glukose i kroppen, og vi trenger derfor ikke tilførsel av tilsatt sukker fra kostholdet.
Faktaboks 12.1 Fruktose
Opptaket fra tarmen til blodet og omsetningen i kroppen er forskjellig for glukose og fruktose.
Til forskjell fra glukose har inntak av fruktose liten effekt på nivåene av glukose og insulin i
blodet. Fruktose påvirker imidlertid ikke de hormonene som regulerer metthetsfølelse og
appetitt i så stor grad som glukose. Det kan også se ut til at fruktose øker blodets innhold av
triglyserider mer enn glukose (2-3). Fruktose er noe søtere enn glukose, og en mindre mengde
fruktose kan derfor gi samme søtsmak som en høyere mengde glukose eller sukrose.
Ren fruktose er foreslått som erstatning for vanlig sukker (sukrose) i matvarer som barnemat
og som sukker for diabetikere. Det er få holdepunkter for at et slikt bytte skulle være
helsemessig gunstig og noen data tyder på at det kan ha negative effekter. Siden fruktose gir
mindre metthetsfølelse enn vanlig sukker er det mulig at økt bruk av fruktose vil kunne føre
til vektøkning (4).
163