Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

alvorlige medfødte misdannelser som skyldes forstyrrelser i lukkingen av nevralrøret. Både
arv, folatmangel og andre miljøfaktorer kan påvirke lukkingen av nevralsøret (43).
Ryggmargsbrokk er den vanligste nevralrørsdefekten, og den utgjør om lag halvparten av
tilfellene. Ved ryggmargsbrokk er det en manglende lukking av ryggmargen. Dette opptrer
som forskjellige typer av utposninger av sentralnervesystemets hinner med eller uten
huddekke, og med et varierende innhold av nervevev. Ryggmargsbrokk varierer i
alvorlighetsgrad, og kan både være assosiert med lettere funksjonsforstyrrelser og med
alvorlige lammelser kombinert med tap av kontroll over vannlating og avføring (43).
I Norge meldes det om rundt 60 tilfeller av nevralrørsdefekt per år. Dette utgjør ett tilfelle per
1000 svangerskap etter 16. uke. Forekomsten har holdt seg relativt stabil de siste 30 årene
(43).
Undersøkelser utenfor Norden har gitt mistanke om at lav folatstatus hos gravide medfører økt
risiko for nevralrørsdefekt hos fosteret. Randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier viser
at folattilskudd reduserer risiko for å føde et barn med nevralrørsdefekt (44). Studier fra andre
land tyder på at dersom alle gravide kvinner tar folattilskudd, kan antall nye tilfeller av
nevralrørsdefekt reduseres med mellom 50 og 75 %. Dette gjelder både blant kvinner generelt,
og blant kvinner som tidligere har hatt et svangerskap med nevralrørsdefekt. Det er ikke
tilstrekkelig grunnlag for direkte å sidestille folattilskudd og kostfolat i forhold til
risikoreduksjon for nevralrørsdefekt. Inntaket av folat fra maten reduserer risiko for
nevralrørsdefekt, men den beskyttende virkningen er vist sikrere og sterkere ved bruk av
folattilskudd. Det er imidlertid viktig at betydningen av tilstrekkelig folat gjennom maten også
vektlegges (43).
Usikkerhet om data over folatinnhold i matvarer gjør at man ikke har sikre data over
folatinntak i Norge. Men anslag er gjort på bakgrunn av NORKOST, og en undersøkelse blant
gravide på Aker sykehus i Oslo. Det er beregnet at folatinntaket er på om lag 200 mikrogram
(0,2 milligram) per dag for kvinner. Den norske næringsstoffanbefalingen er på 300
mikrogram (0,3 milligram) per dag for alle voksne, og 400 mikrogram (0,4 milligram) per dag
for gravide og ammende (43).
Lange flerumettede omega-3 fettsyrer (EPA, DHA)
En meta-analyse av 6 randomiserte kontrollerte studier konkluderte med at tilskudd av lange
flerumettede omega-3 fettsyrer (EPA, DHA) under graviditeten ga en signifikant økt
svangerskapslengde på i gjennomsnitt 1,6 dager (45). Den kliniske relevansen av en slik økt
lengde på svangerskapet er ikke klarlagt. Det ble ikke funnet noen signifikant effekt på
fødselsvekt. Ingen av intervensjonsstudiene gjort blant gravide med tilskudd av omega-3
fettsyrer har rapportert noen negative effekter (45).
i) Kognitiv utvikling og synsutvikling hos barn
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten har ikke
vurdert sammenhengen mellom inntak av kosttilskudd og kognitiv utvikling eller
synsutvikling.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
Flere prospektive og randomiserte kontrollerte studier har undersøkt om tilskudd med lange
214