Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

filterkaffe økt fra ca. 50 til 70 % og andelen som vanligvis lager kokekaffe er redusert fra over
30 % til under 10 %. Andelen som lager pulverkaffe har holdt seg på ca. 10 % og andelen som
vanligvis bruker andre tilberedningsmåter er nå ca. 10 % (Norsk Kaffeinformasjon personlig
meddelelse Marit Lynes 2009).
Det registrerte alkoholforbruket har økt (tabell 13.1). Forbruket av vin er nå tre ganger så høyt
som i 1980. Forbruket av øl har økt noe, mens forbruket av brennevin nesten er halvert siden
1980-årene. Forbruksundersøkelsene viser de samme trendene som omsetningsstatistikken
(48).
I tillegg til registrert konsum kommer uregistert alkoholkonsum. Statens institutt for
rusmiddelforskning anslår dette til nesten 2 liter ren alkohol ekstra per voksne person per år
(www.sirus.no). Smugling av brennevin og sprit, hjemmeproduksjon av vin, samt etter hvert
en ganske stor turistimport, er de viktigste kildene for uregistrert alkohol. Sammenlignet med
mange andre industrialiserte land er alkoholforbruket per innbygger lavt i Norge.
Tabell 13.1. Registrert alkoholforbruk per år. Antall liter ren alkohol og liter øl, vin og
brennevin per innbygger fra 15 år og over.
1950 1960 1970 1980 1990 2000 2005 2007 2008
Ren alkohol (l/innbygger) 2,9 3,5 4,7 6,0 5,0 5,7 6,4 6,6 6,8
Vareliter (l/innbygger):
Øl, lettøl 24,0 33,1 48,7 61,9 64,6 64,9 67,2 67,8 68,7
Fruktdrikk med alkohol 1,5 2,4 2,6 2,9
Vin 1,2 1,7 3,1 5,7 7,9 13,6 16,6 17,5 17,9
Brennevin 4,0 4,0 4,8 5,8 3,0 2,7 3,3 3,4 3,4
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Forbruket er ikke jevnt fordelt i befolkningen (49). Omtrent 10 % oppgir at de ikke har
drukket alkohol det siste året. Personer som er blant de 10 % som drikker mest, drikker
omtrent halvparten av all den alkoholen som drikkes. Hvor ofte man drikker og hvor mye per
gang er også meget skjevfordelt. I 1979 var medianverdien for antall ganger man oppga å ha
drukket alkohol 37 ganger i året, mens gjennomsnittsverdien var 70 ganger. Tilsvarende tall
for 2004 var 56 for medianen og 86 for gjennomsnittet.
Omsetningen av brus med kunstige søtningsstoffer økte fra 20 til 40 liter per person og år i
perioden 1991 til 2007 ifølge salgstall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen (48).
Forbruksundersøkelsene viser den samme trenden. For de kunstige søtstoffene acesulfam K
og aspartam vil kunstig søtet drikke som brus og saft være de viktigste kildene.
Det er store forskjeller i valg av drikke etter alder (tabell 13.2) (50-51). Menn hadde et høyere
totalt inntak av drikker enn kvinner i Norkost 1997. Videre drakk mennene mer leskedrikker,
kaffe, øl og brennevin enn kvinnene. Kvinnene drakk mer kunstig søtede leskedrikker, vann,
te og vin enn mennene. Det er også store forskjeller i bruk av drikker innen de enkelte
aldersgrupper. Noen drikker ikke kaffe, mens andre drikker mye kaffe, det samme kan sies for
brus, te og øl og vin.
Tabell 13.2. Drikker, inntak etter alder ifølge Ungkost 2000 (50) og Norkost 1997 (51),
avrundet gjennomsnitt g/d.
182