Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

More documents

Recommendations

Info

Mulig årsakssammenheng Fiberrikt kosthold (12-33 g fiber/d) eller fibertilskudd (opp til 53 g fiber/d) (d) Nøtter (140 g/uke) (c) Frukt, grønnsaker og fullkorn (c) Frukt, bær og grønnsaker (f) Kostfiber, 14 g per 4,2 MJ (1000 kcal) og fullkorn (50 % av korninntaket) (e) Hjerte- og karsykdommer Koronar hjertesykdom Metabolsk syndrom Hjerte- og karsykdommer Type 2-diabetes (personer med overvekt og fedme) Matvarer med fiber som belgvekster, fullkornsprodukter, frukt, bær og grønnsaker (a) Kreft i spiserør Chili (a) Kreft i magesekk Grønnsaker (a) Kreft i nese og svelgrommet, lunge, tykk- og endetarm, eggstokk og livmorslimhinne Gulrøtter (a) Kreft i livmorhals Frukt og bær (a) Kreft i nese og svelgrommet, pankreas, lever, tykk- og endetarm Belgvekster (a) Kreft i magesekk og prostata Folat fra mat (a) Kreft i spiserør, tykk- og endetarm Quercetin fra matvarer (a) Kreft i lunge Flavonoider (b) Hjerte- og karsykdommer Soyaprodukter (b) Hjerte- og karsykdommer Matvarer rike på vitamin C, vitamin E og betakaroten (c) Fiberrikt kosthold (20-27 g fiber/d) (d) Koronar hjertesykdom Vektøkning, overvekt og fedme 56
Frukt, bær og grønnsaker (g) Frukt og grønnsaker (b) Hjerneslag Osteoporotiske brudd Årsakssammenheng Betakaroten fra matvarer: Kreft i prostata og hud (non-melanom) (a) usannsynlig Kunnskapsoppsummeringene i denne matrisen er hentet fra a) World Cancer Research Fund b) WHO-rapporten fra 2003, c) American Dietetic Association-rapporten om hjerte- og karsykdommer fra 2008, d) American Dietetic Association-rapporten om helseeffekt av fiber fra 2008, e) American Diabetes Association-rapporten fra 2008, f) NHS-rapporten fra 2007 g) American Heart Association-rapporten om forebyggig av hjerneslag fra 2006. 3. Utviklingstrekk i forbruk Inntaket av ikke-stivelsesholdige grønnsaker varierer fra 0,2 % til 5,3 % av det daglige energiinntaket i forskjellige land. Det høyeste inntaket finner vi i Nord-Afrika, Midt-Østen, Syd-Europa, deler av Asia og USA. Inntaket av stivelsesholdige grønnsaker er i gjennomsnitt 5 % av energiinntaket, men er omkring 40 % på noen Stillehavsøyer og i enkelte områder av Afrika, og omkring 10 % i Nord-Amerika og Europa. Inntaket av frukt varierer fra 0,5 % til 20 % av det daglige energiinntaket i forskjellige land. Det høyeste inntaket finner vi i enkelte deler av Afrika, Midt-Østen, Syd-Europa og Australia. Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt betydelig i Norge de siste 30 årene både ifølge engrosstatistikk og forbruksundersøkelser. Samtidig er forbruket av friske poteter halvert og forbruket av potetprodukter mangedoblet. I perioden 1999-2008 økte engrosforbruket av frukt og bær fra 69 til 94 kg og grønnsakforbruket økte fra 61 til 68 kg/innbygger/år. Engrosforbruket av friske poteter minsket fra 32 til 31 kg og forbruket av poteter som gikk til produksjon av potetprodukter økte fra 30 til 34 kg/innbygger/år. Engrosforbruket av tørre erter, belgvekster, nøtter og oljeholdige frø økte fra 6 kg til 19 kg/innbygger/år. Statistikken for sistnevnte varegruppe er imidlertid beheftet med en del problemer fordi import av erter som brukes til dyrefor kan være feilklassifisert som menneskemat. I følge forbruksundersøkelsene har både forbruket av grønnsaker, frukt og bær økt med omkring 50 % i perioden 1977-2008. Forbruket av frisk frukt har økt med 20 %, mens forbruket av juice og most har økt med over 300 %. Forbruket av friske matpoteter er mer enn halvert siden 1970-årene, mens forbruket av poteter som går til produksjon av bearbeidede poteter, som pommes frites og chips, er økt (figur 5.1). Det går med omtrent 4 kg friske poteter til produksjon av 1 kg potetchips og drøyt 2 kg til produksjon av 1 kg pommes frites. 57
Page 1 and 2:
9 mai 2010 Kostråd for å fremme f
Page 3 and 4:
1. Forord Høsten 2006 nedsatte Nas
Page 5 and 6: strengt vitenskapelig, men må ofte
Page 7 and 8: Råd 6. Velg magre meieriprodukter.
Page 9 and 10: Råd 12. Kosttilskudd er unødvendi
Page 11 and 12: skal på skole, jobb eller fritidsa
Page 13 and 14: 4. Prinsipper og metodologi som lig
Page 15 and 16: Et annet problem med RCTer i matvar
Page 17 and 18: ingen betydelig heterogenitet innen
Page 19 and 20: Når World Cancer Research Fund ben
Page 21 and 22: selvstendig systematisk kunnskapsop
Page 23 and 24: Sannsynlig årsakssammenheng Grønn
Page 25 and 26: sammenheng usannsynlig Alkoholholdi
Page 27 and 28: American Dietetic Association For
Page 29 and 30: Grade III (Mulig årsakssammenheng)
Page 31 and 32: Matrise 4.5 Konklusjoner fra Americ
Page 33 and 34: Level C Supportive evidence from po
Page 35 and 36: Rapporten fra European Association
Page 37 and 38: Matrise 4.8. Konklusjoner fra Natio
Page 39 and 40: Matrise 4.10. Konklusjoner fra FAO/
Page 41 and 42: imidlertid meget nyttige oppsummeri
Page 43 and 44: aseres på hvilke vitenskapelige da
Page 45 and 46: 23. Mosca L, Banka CL, Benjamin EJ,
Page 47 and 48: 5. Frukt, bær, grønnsaker, rotvek
Page 49 and 50: Flere systematiske kunnskapsoppsumm
Page 51 and 52: nivå. På samme måte kan en matva
Page 53 and 54: effekter på blodlipider og postpra
Page 55: Matrise 5.1: Frukt, bær, grønnsak
Page 59 and 60: Tabell 5.1 Frukt, grønnsaker og po
Page 61 and 62: inngå. World Cancer Research Fund
Page 63 and 64: 12. ” Food, Nutrition, Physical A
Page 65 and 66: Nøkkelhullsmerket brød må inneho
Page 67 and 68: Faktaboks 6.3 Glykemisk indeks og g
Page 69 and 70: dokumentasjon for at et kosthold me
Page 71 and 72: av fullkorn og risiko for kreft. Hv
Page 73 and 74: Mekanismer Det er foreslått at kos
Page 75 and 76: Årsakssammenheng usannsynlig Fiber
Page 77 and 78: Figur 6.2. Kornprodukter (brød, me
Page 79 and 80: Det er hevdet at kornslag som spelt
Page 81 and 82: disease among middle-aged women: a
Page 83 and 84: 50. Similä M, Fagt S, Vaask S, Tho
Page 85 and 86: Tabell 7.1 Fisk og annen sjømat, i
Page 87 and 88: En meta-analyse av 13 prospektive s
Page 89 and 90: c) Fosterutvikling Systematiske kun
Page 91 and 92: at inntak av lange flerumettede ome
Page 93 and 94: De tolerable inntaksverdiene er i h
Page 95 and 96: ganger per mnd) og lavest i Sverige
Page 97 and 98: Figur 7.2. Fisk og fiskeprodukter k
Page 99 and 100: “rheumatoid arthritis” OR "bone
Page 101 and 102: Dietary Guidelines Working Group.Th
Page 103 and 104: 53 Sosial- og helsedirektoratet, N
Page 105 and 106: karsykdommer. Meieriprodukter inneh
Page 107 and 108:
endepunkter finner imidlertid ingen
Page 109 and 110:
Ascherio A: Major types of dietary
Page 111 and 112:
Mekanismer Mekanismene for effekten
Page 113 and 114:
Et høyt inntak av melk reduserer r
Page 115 and 116:
melkeprodukter ble redusert fra 200
Page 117 and 118:
Dette er samsvarende med American H
Page 119 and 120:
16. Tholstrup T. Dairy products and
Page 121 and 122:
Faktaboks 9.1: Bearbeidet kjøtt De
Page 123 and 124:
Fem kasus-kontrollstudier og fire p
Page 125 and 126:
kunnskapsoppsummeringer som antyder
Page 127 and 128:
sammenheng Rødt kjøtt (a) Kreft i
Page 129 and 130:
Kjøtt og kjøttprodukter bidrar me
Page 131 and 132:
6. Referanser. 1. World Cancer Rese
Page 133 and 134:
10. Egg 1. Innholdsstoffer Egg har
Page 135 and 136:
) Type 2-diabetes Systematiske kunn
Page 137 and 138:
Figur 10. 1. Egg, kilde for energi
Page 139 and 140:
4. Diet, nutrition and the preventi
Page 141 and 142:
11. Matolje, margarin og smør 1. I
Page 143 and 144:
Det er vanlig å benevne fettsyrer
Page 145 and 146:
En systematisk gjennomgang av 27 ra
Page 147 and 148:
Agency for Research on Cancer (28)
Page 149 and 150:
Matrise 11.1: Matolje, margarin og
Page 151 and 152:
finner ofte at høyfett-diett med 4
Page 153 and 154:
Figur 11.2. Matolje, margarin og sm
Page 155 and 156:
Faktaboks 11.5 Anbefalinger om fett
Page 157 and 158:
7. Xu J, Eilat-Adar S, Loria C, et
Page 159 and 160:
På oppdrag fra EU-kommisjonen har
Page 161 and 162:
23. Opinion of the Scientific Panel
Page 163 and 164:
12. Tilsatt sukker 1. Innholdsstoff
Page 165 and 166:
porsjon drikke med tilsatt sukker p
Page 167 and 168:
Inntak av tilsatt sukker øker risi
Page 169 and 170:
de med kortest utdanning. Andelen s
Page 171 and 172:
3. Bray GA, Nielsen SJ, Popkin BM.
Page 173 and 174:
13. Vann, kaffe, te, alkohol og kun
Page 175 and 176:
3. Kaffe Innholdsstoffer Kaffe er e
Page 177 and 178:
maten. Det er studier som tyder på
Page 179 and 180:
Kunstige søtningsmidler brukes bl.
Page 181 and 182:
Kunnskapsoppsummeringene i denne ma
Page 183 and 184:
9 år 13 år 16-29 år 30-59 år 60
Page 185 and 186:
Kunstig søtete drikke WHO-rapporte
Page 187 and 188:
18. van Dieren S, Uiterwaal CS, van
Page 189 and 190:
14. Salt 1. Innholdsstoffer og defi
Page 191 and 192:
Andre viktige kunnskapsoppsummering
Page 193 and 194:
Matrise 14.1: Salt og risiko for kr
Page 195 and 196:
Tabell 14.2. Salt og natriuminnhold
Page 197 and 198:
13. Lifton RP, Gharavi AG, Geller D
Page 199 and 200:
15. Kosttilskudd I dette kapittelet
Page 201 and 202:
I de nordiske næringsstoffanbefali
Page 203 and 204:
Tilsynet omfatter blant annet kontr
Page 205 and 206:
En ny sammensetning av ingredienser
Page 207 and 208:
kosttilskudd med vitamin E (30-600
Page 209 and 210:
Faktaboks 15.6: Tran og tilskudd me
Page 211 and 212:
) Kreft Systematiske kunnskapsoppsu
Page 213 and 214:
e) Neurodegenerative sykdommer Syst
Page 215 and 216:
flerumettede omega-3 fettsyrer (EPA
Page 217 and 218:
vitamin D (10-20 mikrogram/dag), me
Page 219 and 220:
p) Oppsummering av helseeffekter De
Page 221 and 222:
Kunnskapsoppsummeringene i denne ma
Page 223 and 224:
Synovates spisefaktaundersøkelser
Page 225 and 226:
Tilskudd med multivitaminer/multimi
Page 227 and 228:
26. Burr ML, Ashfield-Watt PA, Duns
Page 229 and 230:
of Systematic Reviews: Reviews 2008
Page 231 and 232:
apporten fra Skottland (8) konklude
Page 233 and 234:
f) Oppsummering av helseeffekter De
Page 235 and 236:
3. Utviklingstrekk Den gruppen av b
Page 237 and 238:
2. Strømme SB & Høstmark A. Fysis
Page 239 and 240:
17. Helseeffekter av ulike sammensa
Page 241 and 242:
A posteriori definerte kostholdsmø
Page 243 and 244:
FAO/WHO-rapporten fra 2009 (16) kon
Page 245 and 246:
telefonintervjuer og andre kontakte
Page 247 and 248:
I en meta-analyse av Sofi og medarb
Page 249 and 250:
konsistente til at dette kan tilleg
Page 251 and 252:
”Middelhavskosthold” med mye fr
Page 253 and 254:
Faktaboks 17.7. Helseeffekter av fe
Page 255 and 256:
EFSA har også gått igjennom samme
Page 257 and 258:
Utskifting av mettede fettsyrer med
Page 259 and 260:
3. Utviklingstrekk i forbruk Befolk
Page 261 and 262:
Måltider på kommersielle spiseste
Page 263 and 264:
23. de Lorgeril M, Salen P, Martin
Page 265 and 266:
53. Lindström J, Ilanne-Parikka P,
Page 267 and 268:
87. Berg C, Lappas G, Wolk A, Stran
Page 269 and 270:
Dødsårsaker og folkesykdommer i N
Page 271 and 272:
Hvert år får omkring 15.000 perso
Page 273 and 274:
I 2008 var de totale helseutgiftene
Page 275 and 276:
22. Kvaavik E, Batty GD, Ursin G, H
Page 277 and 278:
Mange andre europeiske land har ogs
Page 279 and 280:
Vanligvis anbefales det at hyperten
Page 281 and 282:
Sannsynlig årsakssammenheng slag)
Page 283 and 284:
Årsakssammenheng usannsynlig Vitam
Page 285 and 286:
Et kosthold rikt på frukt, bær og
Page 287 and 288:
4. David Russel et al, Primærprofy
Page 289 and 290:
Av alle dødsfall internasjonalt st
Page 291 and 292:
Mulig årsakssammenheng Matvarer me
Page 293 and 294:
Andre kunnskapsoppsummeringer og vi
Page 295 and 296:
ED, Goodman GE, Claudio J, Winquist
Page 297 and 298:
(www.diabetesrisiko.no). Undersøke
Page 299 and 300:
Effekter på risiko for type 2-diab
Page 301 and 302:
22. Kosthold og forebygging av over
Page 303 and 304:
Mulig årsakssammenheng Årsakssam
Page 305 and 306:
En reduksjon i porsjonsstørrelse v
Page 307 and 308:
metabolske syndrom nær firedoblet
Page 309 and 310:
9) Van Horn L, McCoin M, Kris-Ether
Page 311 and 312:
Matrise 24.1: Dokumenterte effekter
Page 313 and 314:
25. Kosthold og forebygging av nevr
Page 315 and 316:
8. Freeman MP, Hibbeln JR, Wisner K
Page 317 and 318:
Dokumenterte effekter på risiko fo
Page 319 and 320:
27. Kosthold og forebygging av andr
Page 321 and 322:
De systematiske kunnskapsoppsummeri
Page 323 and 324:
Fra systematiske kunnskapsoppsummer
Page 325 and 326:
ganger lineær, noen ganger U-forme
Page 327 and 328:
Næringsstoffbaserte versus matvare
Page 329 and 330:
29. Råd om kosthold og fysisk akti
Page 331 and 332:
Råd 3. Det anbefales minst 5 porsj
Page 333 and 334:
anbefaler et inntak av 8 porsjoner
Page 335 and 336:
Totalt synes det å være en konsen
Page 337 and 338:
Råd 7. Velg magert kjøtt og magre
Page 339 and 340:
Råd 9. Vann anbefales som drikke.
Page 341 and 342:
Begrens bruken av bordsalt og salt
Page 343 and 344:
I Faglige retningslinjer for primæ
Page 345 and 346:
30. Kostråd og miljø Matvareprodu
Page 347 and 348:
33. Vedlegg Vedlegg A. Cochranerapp
Page 349 and 350:
2. Hemilä Harri, Koivula Teija. Vi
Page 351 and 352:
http://www.mattilsynet.no/aktuelt/n
Page 353 and 354:
(næringsstoffets navn) minst 30 %
Page 355 and 356:
Samlet brødinntak og fordelingen m
Page 357 and 358:
Lange flerumettede omega-3 fettsyre
Page 359 and 360:
Vedlegg E. Kostrådene og beregning
Page 361 and 362:
Vedlegg G. Deklarering av mulig int
Page 363 and 364:
Et kosthold med 25-35 E% total fett
Page 365 and 366:
Grønnsaker i løkfamilien (WCRF) M
Page 367 and 368:
Energirestriksjon og fysisk aktivit
Page 369 and 370:
(WCRF) (WCRF) Selentilskudd (200 g/
Page 371:
Omega-3-tilskudd, se kommentar i te
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?