Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

EFSA har også gått igjennom sammenhengen mellom glykemisk indeks og helse (81), og de
konkluderer at selv om noen observasjonelle studier antyder at høy glykemisk indeks kan
være assosiert med høyere risiko for koronar hjertsykdom er data enda ikke tilstrekkelig
sterke til at man kan trekke sikre konklusjoner. Foreløpige studier antyder også at matvarer
med høy glykemisk indeks kan øke risiko for tykk- og endetarmskreft (81).
I EPIC-Norfolk studien, som er en prospektiv studie med 20,244 menn og kvinner (45-79 år),
(82) har man beregnet forskjellen i forventet levealder og antall friske leveår i forhold til en
helseindeks. Helseindeksen er et score-system hvor man la vekt på røyking, fysisk aktivitet,
alkoholinntak, og inntak av frukt, bær og grønnsaker. De med gode levevaner hadde betydelig
lavere mortalitet enn de med dårlige levevaner. Forskjellen i forventet levealder mellom de
med gode og dårlige levevaner var 14 år.
g) Helseeffekter av måltidsmønster
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten har ikke
vurdert helseeffektene av forskjellige måltidsmønstre.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier.
Måltidsmønster er hevdet å ha en betydning for utnyttelse av inntatt energi. Man bruker ca. 10
% av det totale energiinntak til å fordøye mat samt til å absorbere næringsstoffer (dette kalles
den termisk effekt av mat). Korttidsstudier viser at det ikke er noen forskjell mellom
størrelsen av den totale termiske effekten om man spiser få og store måltider i løpet av dagen
eller mange små. Studier i helkropps kalorimeter viser også at antall måltider ikke har noen
effekt på det totale energiforbruk. Heller ikke epidemiologiske studier og intervensjonsstudier
viser noen sammenheng mellom måltidsfrekvens og det totale energi forbruk. Oppsummert,
så tyder studier på at måltidsfrekvens ikke har noen direkte betydning for utvikling av
overvekt så lenge det totale energiinntak ikke overstiger energiforbruket (83). Men en økning
i måltidsfrekvens må selvfølgelig innebære en reduksjon i mengden mat som spises til hvert
måltid.
Ello-Martin og medarbeidere (84) har oppsummert eksperimentelle studier som er gjort på
effekten av porsjonsstørrelse på totalt energi inntak. Dataene viser at blant eldre barn og
voksne kan store porsjonsstørrelser føre til et signifikant økt inntak av energi, og dette kan da
igjen ha betydning for vektregulering. Alle disse studier er studier av kortvarighet (1-7 uker).
Lignende resultater ble også funne av Flood og medarbeidere (85) i en eksperimentell studie
blant voksne. Observasjonelle studier (tverrsnittsstudier) blant barn og voksne kan også tyde
på at porsjonsstørrelse kan spille en rolle ved utvikling av overvekt (86-87).
Rampersaud et al (88) oppsummerer 16 tverrsnittsstudier som ser på om det er en
sammenheng mellom overvekt og frokost blant barn og ungdommer. Resultatene fra studiene
er ikke konsistente. Noen studier, men ikke alle, viser at de som ofte hopper over frokosten
har høyere KMI enn de som ikke hopper over frokosten. Flere tverrsnittsundersøkelser viser
også at overvektige oftere hopper over frokost eller spiser mindre til frokost sammenlignet
med ikke overvektige, og at de spiser mer til middag og senere på kvelden (89-91). Om
overvekten er en konsekvens av dette måltidsmønster eller om måltidsmønsteret er en
konsekvens av overvekten, kan ikke besvares ut i fra disse undersøkelser. Det er ikke utført
noen kontrollerte studier på dette området.
255