Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

18. Helsetilstanden i den norske befolkningen
Nasjonale kostråd bør utarbeides på bakgrunn av helsetilstanden i befolkningen. I dette
kapittelet beskrives i grove trekk helsetilstanden i befolkningen og risikofaktorer for de store
kostholdsrelaterte folkesykdommene.
Økt forventet levealder
Den norske befolkningen har aldri tidligere hatt lenger gjennomsnittlig forventet levealder.
Den har økt nesten lineært fra omkring 50 år i 1900 til omkring 80 år i dag, og øker fortsatt
med omkring 4 timer for hver dag. Økningen i levealder skyldes bedre levekår, endrede
levevaner og at man er i stand til å behandle stadig flere sykdommer (1-2).
Det er omfattende sosiale forskjeller knyttet til helse, og disse forskjellene øker (3-4). Siden
1970-tallet har den delen av befolkningen som har fra middels til høy inntekt og utdanning
fått betydelig økt forventet levealder, mens forventet levealder har endret seg lite for grupper
med kort utdanning og lav inntekt (3-4). For eksempel er forventet levealder for en nyfødt
gutt på Nordre Aker og Sagene i Oslo henholdsvis 81 år og 68 år og tilsvarende tall for en
nyfødt jente er 83 år og 78 år (1). Gjennomsnittstallene for befolkningen som helhet er derfor
ikke nødvendigvis dekkende for enkeltgrupper.
Fordelingen av de atferdsmessige risikofaktorene som fysisk inaktivitet, høyt alkoholkonsum,
usunt kosthold og røyking, er ulik i forskjellige grupper av befolkningen, og det er slik at
grupper med lav inntekt og utdanning er mest utsatt. Dette forklarer en betydelig del av de
sosiale forskjellene i helse og dødelighet i Norge og flere andre land (2-7). Norske
beregninger viser at hjerte- og karsykdommer, lungekreft og kronisk lungesykdom står for
nær 60 % av forskjellen i dødelighet før 67 års alder mellom de med kort og lang utdanning
(4). Forskjeller i vaner i forhold til røyking, kosthold, fysisk aktivitet og alkohol forklarte over
70 % av de sosiale forskjellene i dødelighet blant blant 10.000 offentlig ansatte i London som
ble fulgt over 24 år.
I Norge er levealderen blant de høyeste i verden. For menn i 1970 var den omkring 71 år
sammenlignet med omkring 78 år i 2006. I den samme perioden har levealderen for kvinner
økt fra 77 år til 83 år. Redusert barnedødelighet og nedgang i dødelighet på grunn av bl.a.
tuberkulose og andre smittsomme sykdommer var viktige årsaker til økt levealder på
begynnelsen av 1900 tallet. Fra 1970-tallet er det et sammenfall mellom økt levealder og
kraftig redusert dødelighet av hjerte- og karsykdommer (1-2).
I Norden har Island den lengste forventede levealder ved fødsel både for kvinner og menn,
mens Danmark har den korteste. Forskjellen i forventet levealder i disse landene er omkring 4
år for begge kjønn (7).
268