Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

finner ofte at høyfett-diett med 40-50 % energi fra fett gir en raskere vektreduksjon de første 6
måneder hos personer med KMI > 30 kg/m 2 enn tradisjonelle lav-fett dietter, mens effektene
er sammenfallende etter 12 og 24 måneder. Enkelte forskere har derfor hevdet at
fedmeepidemien kan skyldes et økt inntak av enkle karbohydrater (ofte høy glykemisk
indeks/belastning), og at den beste slankedietten er et kosthold med lite karbohydrater og mye
fett. Usikkerheten rundt de langsiktige effektene av et slikt kosthold på biokjemiske
intermediære endepunkter og kliniske endepunkter relatert til hjerte- og karsykdommer,
metabolsk syndrom, type 2-diabetes gjør at helsemyndighetene i de fleste land og de fleste
innen forskningsfeltet internasjonalt konkluderer at man bør opprettholde de nåværende
kostrådene (dvs. lite mettet og total fett, og relativt rikelig enumettet og flerumettet fett). Mer
forskning trenges for å belyse dette nærmere.
1 Denne faktaboksen er også gjengitt i kapittel 17 (Faktaboks 17.7)
3. Utviklingstrekk i forbruk
Det er meget store forskjeller i bruken av fett mellom ulike kulturer, både med hensyn til
mengde og type fett (27). I Asia og middelhavsområdet har matoljer tradisjonelt vært mest
brukt, mens margarin har vært den mest brukte typen fett i Nord-Europa. I fattige land har
prisen på matoljer ført til lavt forbruk, mens prisen på matoljer og margarin ikke har vært en
slik begrensning i industrialiserte land, hvor forbruket har vært høyt.
I Norge har margarinforbruket minsket fra 24 til 9 kg per innbygger de siste 50 år (1).
Andelen lettmargarin av totalt margarinforbruk økte fra ca. 3 til 30 % i perioden 1975-2008.
Smørforbruket er redusert fra ca. 5 kg til 3 kg de siste 30 årene. Forbruksundersøkelser viser
de samme trendene som matforsyningsstatistikken. De viser dessuten at forbruket av matolje
og matvarer som inneholder olje som dressing og majonessalater er doblet siden 1980 (figur
11.1).
151