Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

20. Kosthold og forebygging av kreft
Kreft er et samlebegrep for en rekke forskjellige sykdommer som kan ha ulike årsaker og som
arter seg forskjellig. Sentralt for alle kreftsykdommer er ukontrollert cellevekst og skade på
DNA. De fleste cellene i kroppen deler seg hele tiden for å fornye og reparere organer og vev.
I forbindelse med celledeling, må cellenes DNA kopieres, slik at de to nye cellene som dannes
får det samme arvematerialet. Skade på DNA opptrer ofte, og dette er en del av en normal
aldringsmekanisme. Hvis viktige gener skades, som direkte eller indirekte styrer eller påvirker
kontrollsystemene som regulerer celledeling, kan kreft oppstå. Slike skader kan videreføres til
nye celler gjennom en ny celledeling. Oppstår det skader gjentatte ganger, kan mange
kontrollmekanismer skades, og man får en ukontrollert cellevekst som kan skade og ødelegge
den normale funksjonen til organer og vev. Ofte tar det mange ti-år fra den første skaden
finner sted til kreft opptrer som en sykdom (1).
Noen av de viktigste miljømessige risikofaktorene for utvikling av kreft er tobakk, fysisk
inaktivitet, dårlig kosthold, fedme, overdreven soling og høyt alkoholforbruk.
Risikofaktorenes betydning varierer mye fra kreftsykdom til kreftsykdom.
Totalt får omtrent 14.000 menn og 12.000 kvinner kreft hvert år i Norge. Kreft i prostata
(menn), bryst (kvinner), tykk- og endetarm og lunger er de fire vanligste kreftformene, og de
utgjør til sammen halvparten av alle krefttilfellene. I 2007 fikk omkring 4.400 menn
prostatakreft og omkring 2.700 kvinner brystkreft. Det har vært en kraftig økning i nye
tilfeller prostatakreft og brystkreft siden 1990 (2-3).
Risiko for å få kreft øker med alder, og 85 % av krefttilfellene hos menn og 75 % av tilfellene
hos kvinner finner man hos personer over 55 år. Andelen kvinner med lungekreft øker kraftig.
For 25 år siden fikk fire ganger så mange menn som kvinner lungekreft. Nå diagnostiseres 1,6
ganger så mange menn som kvinner med sykdommen. Lungekreft forårsaker flest
kreftdødsfall blant menn og nest flest kreftdødsfall blant kvinner. Tykk- og endetarmskreft
forårsaker flest kreftdødsfall blant kvinner.
De siste 30 år har det vært en økning i kreftdødelighet blant kvinner og menn i Norge. Denne
økningen i kreftdødlighet skyldes hovedsakelig at befolkningen blir eldre og at risiko for å få
kreft øker med alder. Det er omlag én av fire nordmenn som dør av kreftsykdom totalt sett for
alle aldersgrupper samlet (2-3).
288