Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

I 2008 var de totale helseutgiftene 45.500 kroner per person, men det brukes bare omkring
700 kroner til forebygging per innbygger per år. Andelen av helseutgiftene i Norge som går til
forebygging ligger derfor ifølge OECD på rundt 2 % av hele helsebudsjettet. Dette er en
lavere andel enn land som Danmark, Finland og Tyskland, og betydelig lavere enn USA og
Canada som bruker omkring 7 % og 9 % av helsebudsjettet på forebygging. Sammenlignet
med andre land går derfor en liten del av helsebudsjettet til forebygging i Norge (33).
Forventede endringer i sykdomspanorama og folkehelse i Norge.
Nest etter hjerte- og karsykdommer er psykiske lidelser anslått av WHO til å bli den viktigste
årsaken til sykdomsbelastning for begge kjønn på verdensbasis i 2020. I vestlige land
forventes det at depresjon vil utgjøre den største byrden (28-32).
Norge opplever som de fleste andre land i verden en relativt kraftig økning i overvekt og
fedme. Personer med overvekt og fedme har økt risiko for flere kroniske sykdommer. Det
forventes derfor at fedmeutviklingen i Norge i stor grad vil påvirke livslengde,
sykdomspanorama og folkehelse. I land som USA, hvor fedmeepidemien er mest
fremtredende, har man for eksempelt begynt å nedskrive forventet levealder (34).
I desember 2005 offentliggjorde Statistisk Sentralbyrå for første gang en framskriving av
innvandrerbefolkningen i Norge som et ledd i den ordinære befolkningsframskrivingen.
Resultatene anslår at innvandrerbefolkningen vil vokse fra 365.000 i 2005 til mellom 1 og 2
millioner i 2060, mens dens andel av totalbefolkningen vil vokse fra 8 til mellom 19 og 27 %
(35).
Ved å benytte data fra Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) og Innvandrerundersøkelsen i
Oslo (Innvandrer-HUBRO) har en studie sett på innvandrergrupper fra Pakistan, Tyrkia, Iran,
Vietnam og Sri Lanka (36-37). Denne studien viser at forekomst av type 2-diabetes er langt
høyere blant innvandrergrupper enn hos norskfødte. Det ble generelt funnet høyere forekomst
av selvrapporterte kroniske sykdommer og lidelser blant innvandrergruppene enn blant
nordmenn. Risikofaktorer for kroniske sykdommer som høyt inntak av fete meieriprodukter,
overvekt og fedme og fysisk inaktivitet er overrepresentert i flere innvandrergrupper i forhold
til nordmenn. Imidlertid hadde innvandrergruppene gjennomgående lavere blodtrykk enn
norskfødte, og de hadde et lavere alkoholinntak. Det var for øvrig store forskjeller mellom de
forskjellige innvandrergruppene. En økende innvandrerbefolkning vil forventes å påvirke
sykdomspanorama i Norge i fremtiden (35-37).
Referanser
1. Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/helsetilstand/
2. Stene-Larsen G. 1880-2005- fra fattigdomslidelser til overfoldssykdommer. Tidsskr Nor
Laegeforen. 2006 Jan 5;126(1):38-43.
3. Strand BH, Tverdal Aa. (2004) Can cardiovascular risk factors and lifestyle explain the
educational inequalities in mortality from ischaemic heart disease and from other heart
diseases? 26 year follow up of 50,000 Norwegian men and women. J Epidemiol
Community Health 2004;58:705-9.
4. Elstad JI, Hofoss D, Dahl E. Hva betyr de enkelte dødsårsaksgrupper for
utdanningsforskjellene i dødelighet? Norsk Epidemiologi 2007;17:37-42.
273