Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
Helsedirektoratet har gjennomført en kunnskapsoppsummering på forebygging av
osteoporose og osteoporotiske brudd. Helsedirektoratet konkluderer med at det er en god
dokumentasjon for at kombinert tilskudd med vitamin D og kalsium reduserer risiko for
osteoporotiske brudd hos eldre kvinner (40).
Fisk og annen sjømat (samt tran) er den viktigste enkeltkilden til vitamin D i norsk kosthold.
Vitamin D er satt i sammenheng med mange forskjellige helseproblemer som osteoporose,
kreft, hjerte og kar sykdommer, glukoseintoleranse, høyt blodtrykk, multippel sklerose, og
type 2-diabetes (41). Med unntak av sammenhengen mellom inntak av vitamin D og
osteoporotiske brudd, som er ganske godt etablert gjennom randomiserte kliniske studier, så
er evidensen for sammenhengen med de andre helseproblemene mer uavklart (40).
i) Helseeffekt av miljøgifter
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten har ikke
vurdert sammenhengen mellom inntak av fisk og miljøgifter.
Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VMK) (2) konkluderer at mer enn 2 måltider fet fisk i
uken over lang tid kan medføre en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for dioksiner og
dioksinlignende PCB, men dette vil i første omgang bare representere en redusert
sikkerhetsmargin, og ikke en reell helsefare. Kvinner i fertil alder er spesielt utsatt, men ut fra
kunnskap om unge kvinners konsum av fet fisk er det liten grunn til å anta at en generell
anbefaling om økt fiskekonsum vil kunne føre til at kvinner i fertil alder får et så stort konsum
av fet fisk at inntaket av dioksiner og dioksinlignende PCB over lang tid vil overskride
tolerabelt inntak og således utgjøre en helserisiko for fosteret (2)
Faktaboks 7.1 Miljøgifter i fisk og toksikologiske vurderinger
På grunn av de positive helseeffektene knyttet til inntak av fisk anbefaler helsemyndighetene i
mange land et økt konsum av fisk og fiskeprodukter. Det finnes også dokumentasjon som
viser at et høyt konsum av enkelte fiskearter kan være assosiert med et høyt inntak av
forurensninger og andre potensielt helseskadelige stoffer. Kostholdsråd bør ta hensyn til både
de potensielt helseskadelige og de positive effektene av sjømat.
Helseskadelige forbindelsers evne til å gi toksiske effekter vurderes vanligvis av Mattilsynet,
Vitenskapskomiteen for mattrygghet, eller av internasjonale organer som European Food
Safety Authority. De tolerable inntaksverdiene som beregnes representerer mengder som
trygt kan inntas gjennom hele livet uten risiko for helseskadelig effekt (”adverse effects”) av
betydning.
WHO (1994) har definert adverse effect slik: “a change in morphology, physiology, growth,
development and life span of an organism which results in impairment of functional capacity
or impairment of capacity to compensate for additional stress or increase susceptibility to the
harmful effects of other environmental influences. Decisions on whether or not any effect is
adverse require expert judgement”.
92