Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

imidlertid meget nyttige oppsummeringer av litteraturen og representerer et viktig
bakgrunnsmateriale for arbeidet med de nye norske kostrådene.
Systematisk litteratursøk for de enkelte kapitlene
Som et utgangspunkt for all evaluering av dokumentasjon ligger imidlertid en systematisk
litteraturgjennomgang (”systematic literature review”, SLR). Dernest følger en systematisk
kunnskapsoppsummering og evaluering med etterfølgende kategorisering av evidensnivåer.
World Cancer Research Fund har utarbeidet en detaljert prosedyre for dette arbeidet (9-10).
Rapportene fra WHO (11), American Dietetic Association (18-21), American Heart
Association (23-25), Am. Diab. Assoc (27), EASD (29), NHS (30), ”Internasjonal Agency for
Research on Cancer (31), FAO/WHO (32) og “ U.S. Department of Health and Human
Services” (33) benytter liknende metodologi. Konklusjoner fra disse rapportene er benyttet i
stor grad direkte såfremt konklusjonene er relevante for norske forhold. Helserisiko basert på
inntak av matvarer som inneholder aflatoksin og kantonesisk fisk er eksempler på
assosiasjoner som ikke er lagt inn i matriser da det er liten grunn til å tro at dette er relevant
for norske forhold.
I tillegg er spesielt grundige og relevante vitenskapelige studier, som for eksempel store
kontrollerte kliniske intervensjonsstudier, observasjonsstudier eller metaanalyser benyttet i de
enkelte kapitlene. For å identifisere slike studier er det også benyttet databasen MEDLINE
med artikler publisert mellom 1. januar 2000 og 1. november 2009 for relevante søkeord. Det
ble deretter søkt etter andre relevante studier basert på referanser i artiklene som ble
identifisert primært. Primærstrategi for slik litteratursøk er definert i hvert kapittel.
I tillegg til sykdomsrelaterte endepunkter er det også benyttet mekanismer og intermediære
endepunkter (for eksempel lipider, cytokiner og glukose i plasma) som grunnlag for
litteratursøk, men kategorisering i matriser og kostråd er aldri basert utelukkende på slike
intermediære endepunkter. Alle søk i MEDLINE hadde følgende begrensninger:
tittel/abstract, publiseringsperiode fra 1. januar 2000 til 1. november 2009, humane studier.
Konklusjoner fra andre kunnskapsoppsummeringer, konsensusrapporter, ekspertuttalelser
eller spesielt solide og omfattende orginalartikler er benyttet til å kvalitetssikre assosiasjonene
i matrisene. Det er spesielt vurdert vitenskapelig kvalitet og relevans i forhold til kosthold og
sykdomsinsidens i Norge. Det er ikke gitt kostråd dersom konklusjonene i matrisene
hovedsaklig bygger på intermediære endepunkter og ikke støttes av studier som inkluderer
kliniske endepunkter (f. eks. inntak av henholdsvis kokekaffe og kolesterol og hjerte- og
karsykdommer som hovedesaklig bygger på LDL kolesterol i plasma). Det samme gjelder de
tilfeller hvor man ikke har gode data på inntak i kosten med bygger konklusjonene på plasma
biomarkører (for eksempel relasjonen mellom vitamin D og kreft som hovedsakelig bygger på
plasmaverdier av 25-hydroksy-vitamin D3. Et annet eksempel er de tilfellene hvor andre
vitenskapelige studier reiser tvil om konklusjonene (effekt av selentilskudd og inntak av fisk
og langkjedete omega-3 flerumettede fettsyrer). Noen ganger er det slik at ulike systematiske
kunnskapsoppsummeringer kommer til forskjellig konklusjon eller gradering av
dokumentasjon. I disse tilfellene benyttes egen litteraturgjennomgang og informasjon fra
andre systematiske og ikke-systematiske litteraturgjennomganger til å trekke konklusjoner (f.
eks. helseeffekter av totalt fett i kosten). All slik vurdering av assosiasjonene som inngår i
matrisene er beskrevet i hvert enkelt kapittel og i fotnoter til matrisene.
41