Kostråd for å fremme folkehelsen (foreløpig rapport) - FHL

Mekanismer
Mettede fettsyrer (12:0, 14:0 og 16:0, men ikke 18:0) øker total-, LDL- og HDL-kolesterol i
plasma. Laurinsyre (12:0) og myristinsyre (14:0) har større effekt på total kolesteroløkning
enn palmitinsyre (16:0). Laurinsyre (12:0), men ikke myristinsyre (14:0) og palmitinsyre
(16:0) reduserer forholdet total kolesterol/HDL-kolesterol. Det er også data som tyder på at
mettede fettsyrer øker plasma konsentrasjonen av faktorer som fremmer trombose.
Transfettsyrer øker total- og LDL-kolesterol på samme måte som mettede fettsyrer, men vil i
tillegg redusere HDL-kolesterol slik av forholdet ”total kolesterol/HDL-kolesterol” blir enda
mer ugunstig enn ved mettede fettsyrer. Transfettsyrer kan også fremme dannelse av
proinflammatoriske faktorer og endotelial dysfunksjon. Mettede fettsyrer og transfettsyrer
øker derfor risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer (12).
Det er ikke avklart om transfettsyrer fra dyrefett eller fra delvis herdet fett har samme
helseeffekt (13-15). Det er mulig at konjugert linolensyre, som i hovedsak kommer fra
meieriprodukter, kan være gunstig i forhold til aterosklerose, men det er foreløpig ikke nok
kunnskap til å trekke sikre konklusjoner (15).
Meieriprodukter inneholder flere stoffer som kan ha en mulig gunstig effekt på utvikling av
hjerte- og karsykdommer. Kalsium som finnes rikelig i melk og meieriprodukter, er vist å
senke LDL-kolesterol og øke HDL-kolesterol. Enkelte umettede fettsyrer kan også virke
gunstig på blodlipider. I tillegg er melk en stor kilde for bioaktive peptider, dette gjelder
spesielt gjærede melkeprodukter som kefir og yoghurt. Noen av disse peptidene kan ha en
blodtrykksenkende effekt på en lignende måte som medikamentet ACE-hemmere (16-17).
b) Kreft
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
Sammenhengen mellom inntak av melk og meieriprodukter og risiko for utvikling av kreft er
forskjellig mellom ulike kreftformer i henhold til World Cancer Research Fund (2). Det er
sannsynlig dokumentasjon for at melk reduserer risiko for utvikling av tykk- og
endetarmskreft og det er en mulig dokumentasjon for redusert risiko for utvikling av
blærekreft. Det er også en mulig dokumentasjon for at melk og meieriprodukter øker risiko
for prostatakreft, at ost øker risiko for tykk- og endetarmskreft og at smør øker risiko for
lungekreft.
World Cancer Research Fund (2) har vurdert effekten av viktige innholdsstoffer i
meieriprodukter i forhold til kreftsykdommer. De konkluderer med at det er sannsynlig
dokumentasjon for at kost med høyt innhold av kalsium (over 1,5 gram kalsium per dag ) øker
risiko for utvikling av prostatakreft. Til sammenligning var gjennomsnittlig inntak av kalsium
1 gram/dag blant voksne i Norkost 1997, og 10 % hadde ett inntak over 1,5 gram per dag. Det
er også mulig at matvarer med mye total fett øker risiko for postmenopausal brystkreft og
kreft i lunge, og at matvarer med mye dyrefett øker risiko for kreft i tykk- og endetarm.
FAO/WHO 2009 (1) konkluderer med at det er usannsynlig at totalt inntak av fett påvirker
risiko for kreft totalt.
110