leses her - Fritid For Alle

tittelen henger høyt og prøven er meget krevende, og andelen tolker
med autorisasjon må sies å være forholdsvis lav. 3 Som sagt, er det de
senere årene satt i gang et omfattende arbeid for å heve kvaliteten på
de ikke-autoriserte tolkene, bla. gjennom minimumskrav for å bli
registrert i det nasjonale tolkeregisteret. Ordningen ble etablert i 2005
og administreres nå av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 4 .
Tolking dreier seg ikke bare om rent språklig/lingvistisk oversettelse,
men også om kulturell oversettelse (Andenæs, Gotaas et al. 2000).
Tolken skal søke å gi en mest mulig ekvivalent oversettelse av
betydning og av meningsinnhold. 5 Det innebærer for eksempel å finne
gode måter for å formidle metaforer og begreper som ikke lar seg
oversette direkte. Tolking dreier seg også om å hindre misforståelser
og gjøre partene oppmerksomme på eventuelle slike. God tolking
forutsetter imidlertid ikke bare en god tolk, men at tolkebruker
(definert som den som har bestilt tolken) har kunnskap om hvordan
tolk skal brukes.
I lærebøker på tolkefeltet og i myndighetenes kvalitetssikringsarbeid
legger man til grunn de såkalte ”yrkesetiske regler for tolker” for hva
som defineres som tolkens rolle:
3 Ved utgangen av 2006 var det i det nasjonale tolkeregisteret registrert 122
tolker med statsautorisasjon. Til sammenlikning er det i registeret som helhet
oppført 653 tolker på i alt 56 språk (IMDI-rapport 2-2007, årsrapport
2006:19-20).
4 http://www.tolkeportalen.no
5 Det finnes ulike måter å tolke på, det skilles i hovedsak mellom konsekutiv
tolking og simultantolking. I offentlige tjenesteyting er den mest vanlige
formen for konsekutiv tolking dialogtolking eller fremmøtetolking (Galal og
Galal 1999, Jareg og Pettersen 2005). Det vil si at tolken oversetter flere
sekvenser eller flere setninger av gangen. Dette forutsetter at tolkebruker og
klient ”rydder plass for” tolken. Man må også legge til rette for at disse
situasjonene krever mer tid enn når det bare er to parter. Simultantolking
innebærer at tolken oversetter fortløpende. Denne formen er mest benyttet i
konferansetolking. Tolkeformen forutsetter ofte fysisk tilrettelegging i form
av tolkekabiner og hodetelefoner. Denne formen brukes også i noen grad i
større rettssaker hvor man har egnede lokaler. Simultantolking kan også
utføres som hvisketolking. Det vil si at tolken sitter ved siden av klienten og
hviskende gjengir det som sies. Denne formen brukes ofte i rettssaker når
tolken skal oversette for klienten det andre aktører sier. Tolken vil derimot
tolke høyt og konsekutivt når andre aktører skal høre hva som blir sagt, f.
eks. under vitneavhør (ibid.:27). I andre sammenhenger kan denne
tolkeformen virke forstyrrende i en dialog og oppleves ”som å snakke i
munnen på hverandre”.
NIBR-rapport: 2007:10
95