leses her - Fritid For Alle

306
Også mer prinsipielle innvendinger mot matching kan framføres
ettersom metoden i sin ytterste konsekvens uttrykker mistro til at
kommunikasjon på tvers av etniske grupper lar seg praktisere.
For å ta hensyn til den variasjonen som eksisterer i et flerkulturelt
samfunn er tilpasning av barnevernets vanlige redskaper en metode
det gjerne gripes til. Begreper og formuleringer kan ha ulike
betydninger avhengig av etnisitet. Dette er nokså selvsagt, men for å
håndtere kommunikasjonen må barnevernet jobbe systematisk med
hvordan hovedinnholdet i programmer og tiltak blir kommunisert.
Kommunikasjon, og spesielt kommunikasjonen i de konkrete møtene
mellom barnevernsarbeider og klient, er sentralt innen flerkulturelt
barnevern. Tiltak for å få til det gode møtet er derfor vesentlige. Det er
gjennomført interessante studier av denne typen tiltak, spesielt innen
helsevesenet. Metoden med løsningsorienterte samtaler, som benyttes
i helsevesenet, kan synes å ha et spesielt potensial.
Til tross for at mange studier konkluderer med at barnevernets
programmer, metoder, tiltak og arbeidsmåter fungerer noenlunde likt
uavhengig av etnisk tilhørighet eller botid i landet, tar andre til orde
for tilpasninger til innvandrernes antatt kollektivistiske livsstil.
Kunnskapsoversikten har ikke funnet studier av denne typen tiltak
innen barnevernet. En studie av tilpasning til familie- og fellesskapsorienterte
levemåter innen astmabehandling tyder imidlertid på
god effekt. Virkningene på lang sikt er ikke undersøkt, og sammenligninger
med majoritetsbefolkningen er ikke gjort.
11.3.5 Kunnskap om tiltak overfor kriminelle barn og
ungdommer
De faktorer som disponerer for sosiale avvikskarrierer (kriminalitet og
rusmisbruk) er i hovedtrekk de samme for minoritets- og majoritetsungdom.
Unge med minoritetsbakgrunn blir oftere enn unge fra
majoritetsbefolkningen registrert med lovbrudd, men denne overrepresentasjonen
”blir borte” når man kontrollerer for utdanning,
økonomi, boforhold og andre bakgrunnsfaktorer. Overrepresentasjonen
kan altså forklares med sosio-økonomiske, strukturelle forhold.
Metastudier der effekt av intervensjonsprogram blir analysert, viser at
slike intervensjonsformer har samme (positive) effekt uansett hvilken
etnisk bakgrunn de unge har, og uten at de anvendte intervensjonsformene
har gjennomgått det man i amerikansk språkdrakt kaller
”cultural tailoring”.
NIBR-rapport: 2007:10