leses her - Fritid For Alle

254
alderen for disse personene er nærmere 40 år, og de utgjøres i
altoverveiende grad av første generasjons innvandrere. Deres
tilpasning til Norge må antas å være betydelig kortere kommet enn
unge andre-generasjons innvandrere. Ikke minst gjelder dette
språklige ferdigheter. Det er derfor trolig slik at de funn som
presenteres av Berg og Audestad i første rekke har gyldighet for
nyankomne, godt voksne (menn), men i mindre grad for den store
befolkningen av andre generasjon ikke-vestlige innvandrere.
Gjennom en rekke surveys blant elever i grunn- og videregående
skoler er det dokumentert at unge med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn
har et langt mindre forbruk av, og et mer distansert forhold
til, rusmidler enn etnisk-norske i samme aldersgruppe. Det er nokså
åpenbart at kulturelle påbud (religion) bidrar til at rusmidler er
tabuisert. Å eksperimentere med rusmidler vil innebære brudd på helt
sentrale leveregler. Det er grunn til å tro at det å bli tatt for brudd på
slike regler vil være sterkt skambelagt også for andre generasjon ikkevestlige
ungdom. Det er også grunn til å tro slik eksperimentering kan
medføre så sterke sanksjoner fra det egne familiære og etniske
nettverket at det medfører utestengning og isolasjon. Eksperimentering
med rusmidler medfører derfor sosial marginalisering i enda
sterkere grad for minoritetsungdom enn for unge med majoritetsbakgrunn.
Amerikanske studier viser at risikofaktorer bak utvikling av rusbruk
for ungdom med ulik etnisk bakgrunn stort sett er de samme (Dent,
Sussman et al. 1996). Forløpet i utvikling er også det samme.
Risikofaktor og utviklingsforløp i bruk av rusmidler viser for øvrig
stor grad av sammenfall med risikofaktorer og forløp forbundet med
kriminell atferd hos unge, der en i USA heller ikke finner forskjeller
mellom etniske grupper (Vazsonyi and Pickering 2003). Det
foreligger liten grad av empiri for at generelle forebyggende program
ikke fungerer for spesifikke etniske subpopulasjoner. Tvert om finner
man eksempler på at effekten av generelle program har større effekt
for minoritetsgrupper (afro-amerikanere og latin-amerikanere) enn for
ungdom fra majoritetsbefolkningen. Studier der man sammenlikner
generelle program med kulturelt tilrettelagte tilnærminger viser ikke
forskjell i effekter. En viktig årsak til dette er at det her er snakk om
interaktive program som tar høyde for individuelle så vel som
gruppemessige forskjeller. Instruktørene lar elevene selv velge egne
situasjonelle eksempler. På den måten inkorporeres den unges egen
bakgrunn og erfaring i kurset. Når studentene skal rollespille
situasjoner der de for eksempel må motstå press fra jamnaldrende for
bruk av rusmidler, trekker de erfaringer fra den egne hverdagen og det
egne nabolaget inn i situasjonen. Det samme gjelder i gruppe-
NIBR-rapport: 2007:10