leses her - Fritid For Alle

are hva respondenter sier i en kunstig situasjon (Berger 2005). Men
case-review vil ofte være ganske ressurskrevende, og fordrer tillatelse
til å gå inn i klientenes mapper.
Omfattende statistiske analyser er ganske hyppig brukt i USA, særlig i
evalueringen av de store programmene. Fordelen med slike analyser er
at resultatene kan generaliseres med en kjent grad av sikkerhet.
Ulempene er at relevante variable ofte ikke vil være tilgjengelige for
forskerne, noe som begrenser hvilke spørsmål det er mulig å få svar
på. Særlig vil viktige kontekstuelle forhold ofte ikke kunne inkluderes
i modellen. Dessuten må de fleste tiltak som innebærer relasjonelle
forhold tilpasses situasjonen i hvert enkelt tilfelle. Dette betyr at
”input” i modellen – tiltaket – vil variere.
4.3.4 Vitenskapelige studier og erfaringsbasert
litteratur
I utgangspunktet skulle kunnskapsoversikten kun referere til
vitenskapelige studier av tiltak og metoder. Det viste seg imidlertid
ganske raskt at det foreligger få studier som kan kalles vitenskapelige,
i streng forstand. Dette gjelder generelt, men særlig den norske
litteraturen er i betydelig grad erfaringsbasert. Mange av bidragene er
dessuten lærebøker og annet materiell beregnet på undervisning av
fagfolk i praksisfeltet.
På grunn av det sparsomme utvalget av arbeider som fyller stringente
vitenskapelige kriterier, har vi valgt også å drøfte arbeider som kan ha
relevans for flerkulturelt barnevern, men som ikke er studier av
tiltakets effekter eller som ikke har et fullgodt metodisk opplegg. Det
viser seg at det skrives relativt mye av praktikere, ikke minst i Norge.
Erfaringsbaserte innsikter – når de er godt tenkt og presentert – kan
være verdifulle.
Problemet med de erfaringsbaserte bidragene og lærebøkene er at de
ofte ikke refererer til hvilke undersøkelser, hvilke observasjoner eller
hvilken litteratur de bygger sin argumentasjon på. Det blir da svært
vanskelig, om ikke umulig, for leseren å vurdere gehalten i det som
skrives. Vi ser for eksempel i noen av de norske bidragene at de
opererer med de samme standardreferansene. Ved sjekk i disse
referansene, viser det seg at de igjen ikke bygger på noen vitenskapelig
studie. På denne måten kan det etableres noen ”sannheter”
som sprer seg i miljøet, uten at det ligger noen vitenskapelig
undersøkelse i bunnen.
NIBR-rapport: 2007:10
89