leses her - Fritid For Alle

252
7.6 Rusmidler
Ungdom med ikke-norsk etnisk bakgrunn som bruker rusmidler er få,
sammenholdt med tilsvarende aldersgruppe fra majoritetsbefolkningen
(Stortingsmelding nr 16 1996–97 Om narkotikapolitikken).
Likevel har man de siste 15 år registrert en økning av personer med
synlig ikke-vestlig bakgrunn med opphold i det tunge narkotikamiljøet
rundt Oslo S (Hjertnes 2005). Andelen ikke-vestlige i 2003/04 ble
anslått til om lag 20 prosent. Også i området Nedre Grünerløkka
(Eika-miljøet) er det registrert en økning i andel ikke-vestlige
ungdommer (Kuvoame and Dugstad 2005). I 2003 hadde 50–60 unge
med minoritetsbakgrunn en aktiv tilknytning til miljøet. Disse solgte
hasj og piller.
Slike observasjoner ”på åpen gate” peker altså mot at bruk av
rusmidler er et økende problem også for minoritetsungdom. Men
samtidig er det klart at etniske minoriteter i liten grad registreres som
brukere av avrusning, rehabiliteringinstitusjoner, polikliniske og
døgnbaserte behandlingstilbud, samt omsorgssentre for rusmisbrukere.
Totalt antall innleggelser (og reeinnleggelser, samme person kan ha
vært innlagt flere ganger i løpet av året) i slike institusjoner i Oslo
utgjorde i 2004 til sammen 11240, men bare 387 av disse gjaldt
personer med minoritetsbakgrunn (Berg and Audestad 2006). Vel tre
prosent av innleggelsene gjaldt altså personer med ikke-vestlig
bakgrunn, mens denne befolkningsgruppen utgjorde nærmere 20
prosent av bosatte i Oslo.
Berg og Audestad viser at de rusmisbrukerne med minoritetsbakgrunn
som har hatt kontakt med behandlingsapparatet så godt som alle er
menn, og de aller fleste er første generasjons innvandrere. Menn med
fødested i land i Afrika er den største gruppen. Rusmiddelprofilen for
misbrukere med minoritetsbakgrunn er forskjellig fra etnisk norske.
Heroin og andre opiater har en langt større plass blant brukere fra
minoritetsgruppene (mer enn 56 prosent), mens alkohol er viktigste
rusmiddel blant behandlingssøkende med majoritetsbakgrunn.
Berg og Audestad antar at når ikke-vestlige innvandrere står bak en så
beskjeden andel av innleggelsene i tiltak for rusbehandling innebærer
dette en underrepresentasjon i forhold til de faktiske behov.
Grunnlaget for denne slutningen er så vidt vi kan se bygd på det
forholdet at andelen ”synlige” ikke vestlige med opphold i rusmiljøene
(Oslo S, Eikamiljøet) er forholdsvis høy og om lag på linje
med den andelen den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen utgjør av
bosatte i Oslo. Det er imidlertid helt klart at de rusmisbrukere som har
NIBR-rapport: 2007:10