leses her - Fritid For Alle

34
felles referanseramme. I denne referanserammen inngår ideer, verdier
og normer. Kulturen gir rammene for, eller viten om, hva man anser
som riktig atferd i gitte situasjoner.
Hva har fagfolkene diskutert? I boka ”Flerkulturell forståelse”
presenterer Thomas Hylland Eriksen en diskusjon mellom tilhengere
av to temmelig ulike synsmåter på kulturens opphav (Eriksen 2001).
Den ene skoleretningen forklarer kulturen ved å se tilbake. De
skikkene, verdiene og væremåtene vi har i dag er blitt til gjennom
overføring fra generasjon til generasjon. Her er kultur noe som er lært,
”generasjonenes destillerte visdom”, som Hylland Eriksen uttrykker
det. Den andre retningen ser først og fremst på nåtida for å forklare
kultur. Her defineres kultur som noe som gjør kommunikasjon –
gjensidig forståelse – mulig her og nå.
Den første definisjonsmåten ser kultur som ”røtter og skjebne” mens
den andre ser kultur som ”impuls og valg”, slik Hylland Eriksen
formulerer det. Hylland Eriksen viser hvordan denne distinksjonen har
praktisk betydning. Er kultur å forstå som overlevert tradisjon har vi
mye til felles med forfedrene våre som levde for noen hundre år siden.
Dreier kultur seg derimot om behovet for gjensidig kommunikasjon
her og nå, kan etniske nordmenn og pakistanere i Oslo ha mer til felles
enn de har med forfedrene sine.
For barnevernsarbeidere som ønsker å arbeide kulturkompetent, er det
nyttig å være oppmerksom på de to motstilte kulturbegrepene. Hvilket
perspektiv barnevernsarbeideren velger, kan ha innvirkning på hvilke
problemer hun/han vil identifisere i det enkelte caset, og hvilke
løsningsalternativer hun/han vil se for seg.
La oss si at barnevernet står overfor en familie fra Vietnam. Da kan
barnevernsarbeideren se på familiens særegenheter som røtter og
skjebne. Barnevernsarbeideren vil da skjele til hva som har vært
vanlig i Vietnam, hvordan man gjorde ting der før. Familien blir
analysert i lys av at den har ”hatt med seg en kultur hjemmefra”. Når
man ser kultur som overlevert visdom fra fortiden, vil man kunne få
øye på de innarbeidede forestillingene om riktig og galt, sømmelig og
usømmelig atferd, forestillinger som varierer mellom etnisk norske og
etniske innvandrere. Enkelte bøker om flerkulturelt sosial- eller
helsearbeid gir detaljerte beskrivelser av enkelte etniske gruppers
kultur med anvisninger til hvordan man skal forholde seg til dem ut
fra denne kunnskapen (Johnson-Powell 1997; Fong 2004).
Men barnevernsarbeideren kan velge det andre perspektivet, der kultur
er impuls og valg. Da vil familien bli analysert i lys av de utfordringene
de står overfor her og nå. Dette perspektivet er egnet til å fange
NIBR-rapport: 2007:10