leses her - Fritid For Alle

• Forholdet til foreldrene: det er større sannsynlighet for at foreldrene
ikke forstår og aksepterer systemets intervenering i
familien
• Manglende rollemodeller på institusjonen, i form av ansatte
med samme eller liknende etnisk bakgrunn
• Utfordringer som oppstår når normene for barneoppdragelse,
kjønnsroller etc. er svært forskjellig mellom barna/foreldrene og
de ansatte
Barn fra ulike etniske minoriteter er også forskjellige, og det vil
variere hvilken rolle etnisitet, religion etc. spiller i deres liv. Det er
derfor viktig at alle barn, uansett bakgrunn, skal møtes som individer.
Hjelperne må ta utgangspunkt i det enkelte barns situasjon og behov.
For å avklare disse vil det derfor være nødvendig å gå i dialog med
barnet og foreldrene for å få avdekket hva som er problemene i det
enkelte tilfelle. I denne dialogen kan det være nødvendig for hjelperen
å ha visse kunnskaper om barnets kultur. Likevel er det hele tiden
viktig å holde fokus på de sosiale årsakene til at barnet er plassert i
institusjon, hevdes det i publikasjonen fra Udviklingscenteret UFC
Børn og unge.
En erfaring er at for sterkt fokus på det kulturelle kan føre til at de
ansatte ikke ser menneskene som trenger hjelp. Ved å møte mennesket
bak kulturen, åpnes nye muligheter for dialog: ”Nu ser vi ikke en stor
tyrkisk mand med fuldskæg. Vi ser Abduls far i stedet for” (UFC
2005:54).
En annen erfaring som er gjort i KABU er at det er viktig de ansatte
på institusjonen i fellesskap finner frem til et verdigrunnlag som kan
være retningsgivende for dem i situasjoner hvor den enkelte konfronteres
med egne grenser og verdier. Det må settes av tid og ressurser i
institusjonen til å reflektere over og diskutere de utfordringer som
oppstår i møtet med barn og unge med annen etnisk bakgrunn.
Publikasjonen fra UFC refererer erfaringer som er gjort i KABUprosjektet.
Deler av prosjektet er evaluert (se også studien referert
under), og mye av det som refereres er basert på disse evalueringene. I
denne publikasjonen er det ikke redegjort for det metodiske grunnlaget
for konklusjonene. Erfaringene fra KABU-prosjektet synes høyst
relevante for det norske barnevernet.
NIBR-rapport: 2007:10
187