leses her - Fritid For Alle

224
vinkler til hvordan barnevernets ansatte kan øke sin kultursensitivitet
og etablere god kommunikasjon med personer med etnisk minoritetsbakgrunn.
Flere av undersøkelsene viser til at brukere av hjelpetiltak selv er
opptatt av å møtes som individer, og ikke som representanter for en
kultur. Det er viktig å se barn, unge og familier som unike mennesker
med sine problemer og behov. For sterkt fokus på kulturelle særtrekk
kan skygge for de individuelle trekkene. Dette betyr ikke at barnevernarbeiderne
ikke skal skaffe seg kunnskap om grunnleggende trekk
ved de kulturene han eller hun møter i sitt virke. Slik kunnskap vil
stort sett være nyttig, til dels også nødvendig. Men det er viktig ikke å
overfokusere på kulturelle forskjeller, men heller se det individuelle
og det allmennmenneskelige i de familiene som trenger hjelp.
Hva er det behov for av ny kunnskap om, og hvordan bør ny
kunnskap skaffes?
Det synes generelt å være behov for større kunnskap om hvordan
barnevernets tiltak virker. Det foreligger svært få gode evalueringer på
dette området i Norge. Dette gjelder både kvalitative og kvantitative
studier. I den grad det eksisterer evalueringer, gjennomføres de ofte i
forbindelse med at et tiltak iverksettes. Det er med andre ord i beste
fall ”output”, og ikke ”outcome”, som måles.
Det bør gjennomføres gode kvalitative studier, som søker å forstå
hvordan og hvorfor tiltak virker. Kvalitative undersøkelser er godt
egnet i komplekse situasjoner, for å få kunnskap om hvordan ulike
forhold knyttet til både tiltaket, individet, familien, kulturen og
konteksten for øvrig, virker inn på resultatet.
Også gode kvantitative studier mangler på området flerkulturelt
barnevern i Norge. Her kan en tenke seg to retninger, som begge vil
være viktige fordi de er egnet til å gi informasjon om ulike side ved
systemet. For det første bør relevante registerdata utnyttes bedre. Det
finnes individopplysninger om bl.a. behandlingstiltak, som kan koples
til andre individdata på en slik måte at det vil være mulig å få et bilde
av hvordan det går med etniske minoritetsbarn som har fått tiltak fra
barnevernet. Det vil med andre ord være mulig å se langsiktige
virkninger av barneverntiltak for denne gruppen. Slike analyser må
inneholde komparasjoner, ved at en enten sammenlikner barn som har
mottatt ulike tiltak, eller sammenlikner minoritetsbarn med barn fra
majoriteten som har fått samme type tiltak.
For det andre bør det legges opp til kvantitative studier av enkelttiltak.
Ofte vil en kombinasjon av kvalitative og kvantitative data være
NIBR-rapport: 2007:10