leses her - Fritid For Alle

308
Andre studier (se Miranda et al. 2005) viser at program i CBTfamilien
gir gode resultater i arbeidet med psykososiale symptomer
som angst, depresjon, ADHD og aggresjonsproblemer, og at disse
resultatene er de samme for unge med minoritets- og majoritetsbakgrunn
når det kontrolleres for ulikhet i utdanning og økonomi.
Samme konklusjon trekkes for spesifikke ”mønsterbeskyttede”
programmer som PMT og MST.
I de refererte studiene er det profesjonelle fagfolk som har forestått
implementeringen av programmene. Forhåndsplanlagt ”kulturell
tilpasning” av intervensjonen blir enten sagt ikke å ha forekommet,
eller slik tilpasning har forekommet ved at eksempler som inngår i
manualiserte program er byttet ut for å oppnå bedre gjenkjennelighet i
minoritetsbarnas hverdag. På generelt grunnlag blir det imidlertid pekt
på at det her er tale om interaktive intervensjonsformer, og gjennom
lang trening vil den profesjonelle terapeut ha innarbeidet ferdigheter
som vil fremme kommunikasjon hvor kulturforskjeller ellers ville
kunne være til hinder.
11.3.6 Kunnskap om tiltak for å motvirke rusmisbruk
og doping blant unge
Ungdom med minoritetsbakgrunn bruker rusmidler i mindre grad enn
jevnaldrede i majoritetsbefolkningen. Enkelte observasjoner fra Oslo
tyder imidlertid på flere unge med minoritetsbakgrunn de senere årene
har søkt seg til de rusmiljøene vi ser etablert i det offentlige rom i
Oslo sentrum.
Behandling av rusmisbrukere med minoritetsbakgrunn reiser særlige
utfordringer, blant annet fordi rusmisbruk i mange kulturer er sterkt
tabubelagt, og at behandlingstrengende vil oppleve sterk grad av skam
i det å søke, og å gå, i slik behandling.
Amerikanske studier viser at generelle rusforebyggende program gir
positiv resultater uavhengig av deltakernes etnisk tilhørighet. Man
finner eksempler på at effekten av slike program er større for
minoritetsgrupper enn for unge med majoritetsbakgrunn. Kulturelt
tilrettelagte program viser ikke bedre effekt enn de generelle.
Bruk av dopingmidler (anabole steroider) har en viss utbredelse blant
ungdom i Norge. Slik bruk er i sterk grad knyttet til kroppsbygging.
Ungdom som bruker slike midler har også gjennomgående et høyere
forbruk av rusmidler (alkohol, samt illegale stoffer) enn andre unge.
Ungdom som bruker dopingmidler utviser kjennetegn som peker i
retning av sub-kulturell tilknytning.
NIBR-rapport: 2007:10