leses her - Fritid For Alle

218
gjort interessante studier knyttet særlig til helsevesenets behandling av
pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn.
Bidragene viser at det gode møtet er preget av tillit, og at tillitskapende
arbeid er svært viktig i møtet med innvandrere. Dette har
dels med behandlernes holdning å gjøre – åpenhet for forskjeller og
evne og vilje til gjensidig læring er viktig i en flerkulturell kontekst.
Det er mulig dessuten å benytte noen teknikker eller kommunikasjonsstrategier
for å etablere en god relasjon mellom hjelper og hjelpetrengende,
for eksempel Løsningsorienterte samtaler (Aambø 2004b).
Det er viktig at hjelperen klargjør forutsetningene for hjelpen som skal
gis. En mulighet er også å benytte mestringsstrategier, der hjelperen
bidrar til å mobilisere den enkeltes egne ressurser og hans eller hennes
konstruktive tanker rundt problemene og løsningsmulighetene.
Slike teknikker vil ikke være brukbare i alle situasjoner. Tilnærmingen
til klienten vil avhenge av hvor akutt og alvorlig situasjonen er, men
bevisste og gode kommunikasjonsstrategier vil alltid være
hensiktsmessig i møtet mellom barnevernet og minoritetsfamilier.
6.6 Konklusjoner: Hva forteller forskningslitteraturen
og tiltak og metoder i det
flerkulturelle barnevernet?
6.6.1 Hva har vi kunnskap om, og på hvilke områder
er det behov for ny kunnskap?
Den norske litteraturen om flerkulturelt barnevern
Skandinavia – og særlig i Norge – foreligger det en ganske omfattende
litteratur om etniske minoritetsbarn og -ungdommer. Mye av
litteraturen dreier seg om elementer ved innvandreres livssituasjon
som ikke er det primære fokuset her: utbredelsen av problemer og
tiltak i ulike befolkningsgrupper, og årsaker til iverksetting av tiltak,
samt psykologiske/psykiatriske problemstillinger knyttet til migrasjon,
minoritetsstatus, identitet, adopsjon og pedagogiske utfordringer.
Det er imidlertid svært få studier av hvilke virkninger barnevernets
tiltak har for de barna, ungdommene og familiene som har fått slike
tiltak. Undersøkelser som holder et metodisk-vitenskapelig høyt nivå,
i den forstand at vi men viss grad av sikkerhet kan si at ulike tiltak
har/ikke har effekt, eksisterer omtrent ikke.
NIBR-rapport: 2007:10