leses her - Fritid For Alle

54
Det er skrevet mye om nødvendigheten av kulturkompetanse i
barnevernet (Sherraden and Segal 1996; Boushel 2000; Celano 2000;
Huntsinger 2000; Okagaki 2000; Webb, Maddocks et al. 2002; Dogra
2004; Maitra 2005). Mangelen på presiseringer av hva som menes er
derfor slående. Det samme gjelder mangelen på problematisering av
begrepet.
Ett illustrerende eksempel er boka til Lisa Aronson Fontes (2005).
Boka er skrevet med det formålet å hjelpe barnevernsarbeidere og
sektoren som sådan å jobbe mer kultursensitivt. Hun argumenterer for
at kulturkompetanse er nødvendig. Riktignok gir hun en del gode
eksempler på hvordan kulturkompetanse kan gi større treffsikkerhet i
problemforståelsen og virkemiddelbruken, men er likevel svært vag
med hensyn til hva begrepet innebærer. Hun skriver for eksempel
(2005: 48):
Professionals who work closely with immigrants need to
read books, attend cultural events and make friends with
members of immigrant communities.
Dessuten blander hun sammen kultur og sosio-økonomiske forhold
(uten at hun redegjør for at hun gjør det eller hvorfor). Faktisk dreier
flere av eksemplene hennes seg ikke om kultur, altså ikke om hva som
anses som naturlig, eller som forventes, men om hva som er nødvendig
av økonomiske årsaker. Hun forteller selv om et innvandrerbarn
som stadig kommer for seint på skolen fordi foreldrene jobber to
skift for å få endene til å møtes. Det å ta denne typen forhold med i
betraktningen, regner Fontes som kultursensitivitet. I virkeligheten er
det sensitivitet overfor sosio-økonomiske realiteter.
Anna R. McPhatter stiller spørsmålet om hva kulturkompetanse er,
hvordan man kan oppnå det, og hva skjer hvis man ikke oppnår denne
ferdigheten? Hun sier:
Cultural competence in child welfare practice has become
a buzz phrase in dire need of elucidation if we are to
move beyond the fragmented approaches that have
characterised previous efforts (McPhatter 1997).
For å konkretisere lanserer McPhatter en modell, som hun kaller
”Cultural Competence Attainment Model”. Den er bygd opp av tre
elementer: Opplyst bevissthet; godt forankret kunnskapsbase; evne til
å videreutvikle ferdigheter. Den opplyste bevisstheten dreier seg om å
motarbeide a) (egen) etnosentrisme og b) virkningene av å ha vokst
opp i monokulturelle omgivelser. Godt forankret kunnskapsbase dreier
seg i bunn og grunn om å søke kunnskap over en brei front. Blant de
NIBR-rapport: 2007:10