leses her - Fritid For Alle

78
som ”det tradisjonelle”. Tradisjonen kan føre til at folk blir plassert i
ulike kulturelle enklaver, definert av trekk ved det etno-psykiaterne
har identifisert om ”tradisjonelle trekk”. Etnopsykiatrien og debatten
rundt den synliggjør mange av de avveiningene som må gjøres ikke
bare innen psykiatrien, men også for eksempel innen flerkulturelt
barnevern.
3.1.3 Kritikken av etno-psykiatrien
Når etno-psykiatrien brukes innen barnevern, foretar den to grep. For
det første gjør den problemkomplekset psykologisk, for det andre gjør
den det til noe kulturelt. De sosio-kulturelle aspektene, som lettere
kommer i fokus i det universalistiske perspektivet, blir nedtonet. Med
andre ord, etno-psykiatri kan kritiseres for å vektlegge kultur og
individ for sterkt i forhold til sosio-økonomiske faktorer.
Innvandrerens kultur blir fokusert framfor trekk ved mottakerlandet
som påvirker innvandrernes livsbetingelser. Nshirimana Léandre
stiller ”kulturalisme” opp mot ”strukturelle faktorer”, og kritiserer
etno-psykiatrien for å ”tie om de reelle betingelsene” for
innvandrernes tilværelse (Léandre 2002). Slike betingelser kan være
fattigdom, mistro og diskriminering, trangboddhet og andre svært
håndgripelige forhold.
I stedet risikerer etno-psykiatrien i følge Léandre å havne i den fella
der den fremmede, den gale, den syke som undersøkelsesobjekt
framstilles (konstrueres) som radikalt annerledes den som
gjennomfører undersøkelsen. Her baserer hun seg på innsikt de
sosialantropologiske klassikeren ”Le totémisme aujourd’hui” (1962)
av Claude Lévi-Strauss. Lévi-Strauss observerte at vitenskapelige
teorier ofte, under dekke av å være objektive, framstilte de
menneskene som blir studert – det være seg syke eller ”primitive” –
som mer annerledes enn de i virkeligheten er.
Léandre hevder at kultursensitiviteten – den antropologiske
sensitiviteten, som hun anser som prisverdig – er blitt skjøvet så mye
fram at man har endt opp med å glemme den sosiale konteksten bak
innvandrernes psykiske lidelser. Innvandrernes sosiale kontekst
formes i stor grad av hvordan de faktisk har det her og nå i det nye
landet, hevder Léandre. Innvandrernes tilværelse kan muligens best
karakteriseres som ”usikker”, men usikkerhet preger også mange
andre befolkningsgrupper. Er det da relevant å fokusere på
innvandrernes annerledeshet? Eller bør man se på det mer allmenne
problemkomplekset knyttet til usikkerhet?
NIBR-rapport: 2007:10