leses her - Fritid For Alle

110
om hverandre, ulike forventninger til typer av samtale, samt ikkeverbal
kommunikasjon.
Analysen får også frem hvordan det kulturspesifikke like mye gjelder
dansken som innvandreren, hvordan danskens forståelse også er
situert. Dette knyttes til analyse av makt og en diskusjon av offentlige
institusjoners håndtering av forholdet mellom kontroll og service og
hvordan dette kan slå ut i forhold til maktrelasjoner overfor klienter
med etniske minoritetsbakgrunn. Forfatterne diskuterer strategier for å
komme i posisjon og oppnå tillit (særlig ved hva man ikke bør gjøre)
og hvordan dette fordrer refleksivitet om egen rolle og posisjon hos
det faglige personalet.
Vi vil fremheve et annet poeng som vi også anser som særlig nyttig i
forhold til kommunikasjonsstrategier innen barnevernsarbeid: I boka
diskuteres implikasjoner av det å bruke tolk kontra det å bruke tospråklig
medarbeider i offentlige institusjoners arbeid overfor
minoritetsspråklige (ibid.:82–85). Forfatterne mener at det viktigste
som skiller de to rollene dreier seg om mulighet for nøytralitet: En tospråklig
medarbeider er part i saken, en tolk er nøytral. Når en tospråklig
medarbeider tolker, er det vanskelig for særlig klienten å stole
på at medarbeideren tolker alt og inntar en nøytral posisjon. Hvis
vedkommende tolker for eksempel for kolleger, og for innkalte
eksperter (for eksempel psykologer), vil det være vanskelig å skille
når den to-språklige snakker på egne vegne og når han/hun snakker på
andres vegne. Forfatterne gir eksempler hvor tolken kommer i
rollekonflikter som blir umulige å håndtere. Den to-språklige
medarbeideren som tolker kan også lett få beskyldninger rettet mot
seg når noe går galt. Galal og Galal mener at bruk av to-språklige
medarbeidere som tolker innebærer en nedvurdering både av den
sosialfaglige og tolkefaglige funksjonen.
Til slutt i boka peker forfatterne på manglende ansvar når det gjelder
konsekvenser av dårlig eller manglende tolkning. Empirien fra
intervjuene viser at det sjelden får konsekvenser for de ansvarlige
dersom tolkingen er dårlig, tolken bryter taushetsplikten, personalet
unnlater å skaffe tolk eller tolken behandles dårlig av det faglige
personalet.
Forfatterne viser gjennom en rekke eksempler hvordan bruk av tolk er
knyttet til betingelser for kultursensitivitet, bevissthet om maktforhold
og aktørenes situering. Boka er derfor også velegnet som innføring i
en del generelle spørsmål knyttet til kulturell forståelse.
NIBR-rapport: 2007:10