leses her - Fritid For Alle

106
den metodiske tilnærmingen svært interessant. Både deltakerdelen og
observasjonsdelen blir ”strukket” uvanlig langt i feltarbeidet.
Forfatteren utformer en sterkt intervenerende rolle i feltet. Hun er både
”mesterlærer” (en lærerrolle hvor kunnskap overføres gjennom at
barnevernsarbeiderne observerer lærerens praksis og deretter prøver ut
den delte kunnskapen), en fagperson som intervenerer i familienes liv,
og en forsker/antropolog som anvender en bred kultur- og kontekstkunnskap
i refleksjon og analyse. Undersrud beskriver selv sin rolle
mellom barnevernsarbeider, familie og tolk som en ”broker- rolle”, en
posisjon som oversetter og formidler mellom ulike kontekster med
sikte på å gjøre dem sammenliknbare og forståelige for hverandre.
Broker-rollen er en form for mellomledd. Med andre ord,
avhandlingen beskriver, analyserer og reflekterer over hvordan
barnevernsarbeiderne kan komme i posisjon, og hvordan de kan
intervenere, samt mulige konsekvenser. Maktaspektet er sentralt i
analysen, særlig i form av definisjonsmakt.
Spørsmål omkring bruk av tolk og tolkens rolle beskrives kort i
forbindelse med de tre casene, og problematiseres mer samlet et
stykke ut i avhandlingen (ibid.:134–139). I alle casene er det brukt
tolk med vietnamesisk bakgrunn (men flere tolker enn case). Analysen
viser hvor viktig tolkens situering er, særlig i forhold til den språklige
minoriteten han/hun skal tolke for. Undersrud legger blant annet vekt
på:
• Viktigheten av at tolken oversetter metaforer. Det vil si at
tolken ikke bare oversetter språklig ordrett, men
kontekstualiserer det sagte slik at det gir mest mulig ekvivalent
mening for mottakeren.
• Betydningen av at alle tolkene i materialet tilhører samme
etniske gruppe som klientene. Det innebærer at tolken ofte har
bred kontekstkunnskap om klientens generelle bakgrunn.
Samtidig kan tolk og klient ha ulik bakgrunn og kunnskap ut i
fra ulik geografisk opprinnelse, ulik religiøs, sosial, kulturell og
klassemessig tilhørighet, og ulike emigrasjonshistorier. Dette
gjør at tolker og klienter med sammenfallende etnisk bakgrunn
ikke automatisk deler relevant kunnskap. Tolken kan også ha
problematisk forhold til egen etnisk gruppe. Undersrud nevner
disse temaene ut i fra empirien, men diskutere dem i liten grad
videre.
• Hvordan det kan virke inn på situasjonen dersom tolken kjenner
familien fra før. En slik nærhet har implikasjoner for tolkens
kontekstkunnskap (blant annet når det gjelder erfaring med
lidelse. Undersrud viser hvordan tolken overbringer noe av
NIBR-rapport: 2007:10