leses her - Fritid For Alle

276
studium om yrkesveiledning i et etnisitets- og kjønnsperspektiv (Lehn,
Madsen et al. 2005). Oversikten viser til litteratur som kan ha
overføringsverdi i arbeidet med tvangsgifte og kjønnslemlestelse.
Likeledes foreligger det en grundig britisk litteraturoversikt om
æresdrap (Welchman and Hossain 2003). Litteraturoversikten retter
seg spesifikt inn mot de som arbeider mot tvangsgifte.
8.3.1 Kjønnslemlestelse
Det er i første rekke helsevesenet som er blitt stilt overfor problemstillinger
knyttet til kjønnslemlestelse. Forskningslitteraturen rundt
kjønnslemlestelse er dominert av medisinske problemstillinger. I følge
Lien (2005) mottok norske leger forespørsler fra foreldre om de kunne
gjennomføre omskjæring av døtre alt tidlig på 1980-tallet.
Helsedirektøren ble orientert om disse problemstillingene. Dette
resulterte i et rundskriv til helsepersonell der det ble understreket at
det å foreta slike inngrep strider mot straffeloven. En egen lov som
eksplisitt forbyr omskjæring ble vedtatt i 1995. Loven nedlegger
absolutt forbud mot å foreta inngrep som ikke er begrunnet i
medisinsk indikasjon. I 2004 ble loven skjerpet og det ble innført plikt
for alle som fikk kjennskap til at jenter var i fare for å bli utsatt for
slikt overgrep om å melde fra til rette myndighet. Norsk lovgivning er
i overensstemmelse med internasjonale rettsregler.
Også i mange av de landene i Afrika der kjønnslemlestelse er utbredt
gjelder et kategorisk forbud mot slike inngrep (Nerdrum 2006).
Kjønnslemlestelse utført i de nordiske landene er ikke dokumentert. I
Europa er det bare i Frankrike at det er reist tiltale for illegalt utført
kjønnslemlestelse (Essen and Wilken-Jensen 2003; Essen and
Johnsdotter 2004). Det er heller ikke reist tiltale i saker der foreldre
bosatt i de nordiske land har tatt med barnet til utlandet for gjennomføring
av inngrepet. Essen og Wilken-Jensen (2003) peker imidlertid
på at det i Norge og andre av de nordiske landene har versert rykter
om at slikt forekommer. I Danmark har man etter medisinsk screening
av alle barn ved et utvalg skoler konkludert med at kjønnslemlestelse
er et ikke-eksisterende problem i Danmark (Essen og Johnsdotter
2004). I Norge er det bare unntaksvis at primærlege eller helsestasjon
inspiserer jenters genitalia (Brunvatne, Blystad et al. 2002).
Komplikasjoner
Medisinsk forskning viser at kjønnslemlestelse kan ha svært alvorlige
komplikasjoner. Dette gjelder dels akuttskader i det overgrepet blir
gjennomført, det gjelder senere kroniske plager, og ikke minst svært
NIBR-rapport: 2007:10