leses her - Fritid For Alle

More documents

Recommendations

Info

Vedlegg 4 Tidligere norske erfaringer med flerkulturelt barnevern Norge har lang erfaring med flerkulturelt barnevern, også fra tiden før det individuelle fokuset og før den ikke-vestlige innvandringen. Utviklingen av et barnevern tilpasset situasjonen i samebygdene pågår, og deler av dette arbeidet presenteres i kapittel 6. TIDLIGERE BARNEVERN BLANT TATERE Norge har erfaring med ”fleretnisk barnevern” fra gammelt av overfor samer, kvener og tatere. Karen-Sophie Pettersen (2000) viser hvordan arbeidet overfor taterne foregikk innenfor en ramme der assimilering var det underliggende motivet, slik det var helt fram til 1980-tallet (Pettersen 2000). Dette er parallelt med situasjonen i andre land med marginale minoritetsbefolkninger. Den gang var det eksplisitt uttrykt at taternes kultur var uønsket. Pettersen drøfter hvorvidt barna ble tatt fra foreldrene for barnas skyld, eller om de ble tatt fra foreldrene for å få bukt med hele taterkulturen, eller ”omstreifervesenet”. Parallelt med omsorgsovertakelsen av barna, ble det satt i verk tiltak for å få voksne til å oppdras til ”arbeid og hjemsliv”, som det het. Arbeidet med taterne ble tatt hånd om av en ”NGO”, Norsk misjon blant hjemløse, opprettet på 1890-tallet som <strong>For</strong>eningen til Motarbeidelse av Omstreifervesenet. BARNEVERN I SAMISKE OMRÅDER Fra barnvernsarbeidet i flerkulturelle kommuner nordpå er det trukket en del lærdommer det kan være relevant å se nærmere på. Arbeidet med samisk barnevern skjøt fart etter 1995 da Sosial- og helsedepartementet fikk NOU’en ”Plan for helse- og sosialtjenester for den NIBR-rapport: 2007:10 367
368 samiske befolkningen i Nord-Norge” (NOU 1995). Blant konklusjonene i utredningen var at det trengs mer kunnskap om samiske samfunnsforhold, samiske målsetninger og verdier innenfor barneoppdragelse. Slike forhold burde identifiseres og trekkes inn i barnevernets arbeid i samiske områder. I motsetning til de ikke-vestlige innvandrerne er ikke samene nykommere til Norge, men de har noen av de samme problemene knyttet til språk når de skal gjøre rede for forhold knyttet til komplekse og private forhold overfor offentlige myndigheter. Det er i praksis ikke alltid de kan bruke morsmålet. Merete Saus (1998) tar til orde for et kontekstuelt barnevern, der kultur alltid er med, ”som livsverdenen til menneskene i møte med barnevernet.” Hvordan kan barnevernsarbeideren arbeide med barnets kultur? Saus tar utgangspunkt i tre varianter, a) en inneforstått, som kan anlegges av en barnevernsarbeider som selv er medlem av lokalsamfunnet; b) en utenforstående, der barnevernsarbeideren tar utgangspunkt i at han ikke ser alt av relevans, og derfor stiller spørsmål, og c) en variant, der barnevernsarbeideren er utenforstående, men ikke mistenker at han muligens ikke ser alt. Saus mener variant b) er mest egnet i barnevernet ettersom den innebærer at man stiller spørsmål. Den inneforståtte barnevernsarbeideren – i Saus’ tilfelle barnevernarbeideren som selv er same – kan nok se vesentlige ting ettersom han har dem så å si under huden, men kan nettopp av den grunn raskt glemme å stille spørsmål (se drøftingen av emiske og etiske perspektiver i underkapittel 2.5.3). Den interaksjonistisk orienterte arbeidsmåten Saus foreslår, baserer seg på at barnevernsarbeideren anser klienten som kompetent og dermed fokuserer på klientens livsverden. Hun gir noen fiktive eksempler på hvordan dette kan fungere. Her får hun godt fram viktigheten av kontekstkunnskap. Men samtidig viser hun, mot sin vilje muligens, hvor vanskelig det er å bruke begrepet ”kultur” som noe etnisk spesifikt. Eksemplet hennes med en mor som tar barnet sitt ut fra skolen når det er fint vær for å dra til hjembygda, der hun drar med scooter ut på vidda med eks-samboeren og kompiser for å drikke, er vel ”typisk samisk” bare fordi scenariet innholder en scooter på vidda. Lignende atferd finnes nok blant ikke-samer i kontakt med barnevernet også, foreldre som drar på hyttetur i skauen medbrakt drikkevarer for eksempel. Hva er da kultur <strong>her</strong>? Det kulturelt spesifikke ligger mer i drikkemønsteret enn i etniske særtrekk. Det Saus får godt fram, er betydningen av å kjenne til de spesifikke forholdene i hver enkelt by og NIBR-rapport: 2007:10
Page 1 and 2:
NIBR-rapport 2007:10 Jørn Holm-Han
Page 3 and 4:
Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-
Page 5 and 6:
Tittel: Flerkulturelt barnevern. En
Page 7 and 8:
2 Innhold Forord ..................
Page 9 and 10:
4 6.2 Tiltak mens barna fortsatt bo
Page 11 and 12:
6 11.3.5 Kunnskap om tiltak overfor
Page 13 and 14:
8 Sammendrag Jørn Holm-Hansen, Tho
Page 15 and 16:
10 av tolk i barnevernsarbeid. Gjen
Page 17 and 18:
12 vestlige innvandrere. Foreløpig
Page 19 and 20:
14 majoritetsbefolkningen. Dette bl
Page 21 and 22:
16 vestlige innvandrerne, b) opplæ
Page 23 and 24:
18 Summary and recommendations Jør
Page 25 and 26:
20 The searches carried out as a ba
Page 27 and 28:
22 Family Group Conferences (FGC) h
Page 29 and 30:
24 criminals from the majority popu
Page 31 and 32:
26 2. The direct meeting between th
Page 33 and 34:
28 1 Innledning I det daglige barne
Page 35 and 36:
30 Kapittel 10 presenterer gode fag
Page 37 and 38:
32 en måte som mest mulig bidrar t
Page 39 and 40:
34 felles referanseramme. I denne r
Page 41 and 42:
36 Det essensialistiske begrepet om
Page 43 and 44:
38 sammen” i disse kategoriene, o
Page 45 and 46:
40 Refugees in a host society must
Page 47 and 48:
42 Det foreligger solid dokumentasj
Page 49 and 50:
44 Tabell 2.1 Trekk ved kollektivis
Page 51 and 52:
46 majoritetsbefolkningen, øker fa
Page 53 and 54:
48 I tillegg har det vært gjort fo
Page 55 and 56:
50 tilpasning, dialog og deltakelse
Page 57 and 58:
52 om utilsiktede konsekvenser av k
Page 59 and 60:
54 Det er skrevet mye om nødvendig
Page 61 and 62:
56 Pflegerls studie er et godt ekse
Page 63 and 64:
58 Det tiende punktet hos de to for
Page 65 and 66:
60 barnets livssituasjon henger sam
Page 67 and 68:
62 utover forvaltningens mål for e
Page 69 and 70:
64 Tienda argumenterer på samme m
Page 71 and 72:
66 Seinere litteraturoversikter kon
Page 73 and 74:
68 partikularisme” (Costa-Lascoux
Page 75 and 76:
70 En aktivt drøftende og presis b
Page 77 and 78:
72 etnopsykiatri, psykiatrisk antro
Page 79 and 80:
74 Tsengs grunnleggende budskap er
Page 81 and 82:
76 • De terapeutiske følgene (le
Page 83 and 84:
78 som ”det tradisjonelle”. Tra
Page 85 and 86:
80 ”raseoppmerksom psykoterapi”
Page 87 and 88:
82 prototype ved å spørre om pasi
Page 89 and 90:
84 Kunnskapsoversikten ser også p
Page 91 and 92:
86 4.3.1 Virkninger: Output og outc
Page 93 and 94:
88 For både kvalitative og kvantit
Page 95 and 96:
90 Habilitet Et moment som også er
Page 97 and 98:
92 tiltak som fungerer overfor etni
Page 99 and 100:
94 Noe av denne litteraturen er for
Page 101 and 102:
96 § 1. Tolken skal ikke påta seg
Page 103 and 104:
98 • Strategier for å sikre at a
Page 105 and 106:
100 tolking få en viktig plass i e
Page 107 and 108:
102 lettest mulig med dem. Dette sy
Page 109 and 110:
104 Chand avslutter med å trekke f
Page 111 and 112:
106 den metodiske tilnærmingen sv
Page 113 and 114:
108 For Undersrud er primæroppgave
Page 115 and 116:
110 om hverandre, ulike forventning
Page 117 and 118:
112 kulturelle referanserammer hos
Page 119 and 120:
114 Dette hovedinntrykket blir bekr
Page 121 and 122:
116 kan være vanskelig å holde de
Page 123 and 124:
118 faktorer for å skape en god re
Page 125 and 126:
120 språkferdigheter til kort” (
Page 127 and 128:
122 ansatte i barnevernet. Basert p
Page 129 and 130:
124 ansatte og individuelle intervj
Page 131 and 132:
126 Oversiktsartikkelen er skrevet
Page 133 and 134:
128 I tillegg kommer relevante stud
Page 135 and 136:
130 kap.6) 22 . Organisering, innho
Page 137 and 138:
132 grad når det gjelder deres rel
Page 139 and 140:
134 rolleavklaring) og ikke minst b
Page 141 and 142:
136 som er særegne for barnevernsf
Page 143 and 144:
138 6.1.1 Hva dreier faglitterature
Page 145 and 146:
140 I presentasjonen av litterature
Page 147 and 148:
142 Barlow og kolleger viser til at
Page 149 and 150:
144 Generell litteratur om linkarbe
Page 151 and 152:
146 I Bydel Alna blir linkarbeidere
Page 153 and 154:
148 fører til bedre resultater. St
Page 155 and 156:
150 og direkte nettverksmetoder. De
Page 157 and 158:
152 en handlingsplan for familien.
Page 159 and 160:
154 hager, førskoler) skal oppfyll
Page 161 and 162:
156 andre studier som tyder på at
Page 163 and 164:
158 henger sammen. Her baserer team
Page 165 and 166:
160 Artikkelen drøfter først fors
Page 167 and 168:
162 vi har behandlet i kapittel 6.2
Page 169 and 170:
164 minimum bachelor-nivå, eller t
Page 171 and 172:
166 Latin- og afroamerikanske mødr
Page 173 and 174:
168 kunne nås i løpet av et år.
Page 175 and 176:
170 til henholdsvis en eksperiment-
Page 177 and 178:
172 I og med at Ogden et.al. finner
Page 179 and 180:
174 Ved hjelp av innfløkte, men ty
Page 181 and 182:
176 fungerte gruppa som en alternat
Page 183 and 184:
178 variabel, men mekanismene bak f
Page 185 and 186:
180 er særlig viktig ikke å plass
Page 187 and 188:
182 Studier av fosterhjemsplasserin
Page 189 and 190:
184 utbredt i én etnisk gruppe enn
Page 191 and 192:
186 (Borchgrevink 2002: 34), uten a
Page 193 and 194:
188 Studie: Ungdommers og foreldres
Page 195 and 196:
190 ”kliniske realitetene” (det
Page 197 and 198:
192 informantmaterialet brukes i fl
Page 199 and 200:
194 år. Den positive identifikasjo
Page 201 and 202:
196 på andre måter, for eksempel
Page 203 and 204:
198 De som hevder at det i all hove
Page 205 and 206:
200 sektoren (child protective serv
Page 207 and 208:
202 arbeiders kompetanse (Nybell an
Page 209 and 210:
204 når den i virkeligheten først
Page 211 and 212:
206 Undersøkelsen av ble foretatt
Page 213 and 214:
208 1. Øvelser i kulturkompetanse
Page 215 and 216:
210 Erfaringene med det kulturelt t
Page 217 and 218:
212 forståelse, ressurser og motiv
Page 219 and 220:
214 oppfatninger ble belyst. Der de
Page 221 and 222:
216 blant deltakerne i Familias Uni
Page 223 and 224:
218 gjort interessante studier knyt
Page 225 and 226:
220 effekter av tiltak. I materiale
Page 227 and 228:
222 6.6.2 Kan vi si noe om hva som
Page 229 and 230:
224 vinkler til hvordan barnevernet
Page 231 and 232:
226 7 Innvandrerungdom - kriminalit
Page 233 and 234:
228 forankring. Han hevder at det e
Page 235 and 236:
230 Familien lukkes for innsyn. Lie
Page 237 and 238:
232 delinquency intervention progra
Page 239 and 240:
234 det disse studiene viser er at
Page 241 and 242:
236 amerikansk gjengforskning, Fred
Page 243 and 244:
238 Betegnelsen ”arrangerede venn
Page 245 and 246:
240 goder dannet utgangspunkt for a
Page 247 and 248:
242 Ett kjennetegn ved guttene var
Page 249 and 250:
244 Mot slutten av prosjektperioden
Page 251 and 252:
246 I en Cockrane-review gjennomgå
Page 253 and 254:
248 den etablerte forvaltningen, i
Page 255 and 256:
250 Teamet benyttet seg av tre type
Page 257 and 258:
252 7.6 Rusmidler Ungdom med ikke-n
Page 259 and 260:
254 alderen for disse personene er
Page 261 and 262:
256 7.7 Doping Dopingmidler (anabol
Page 263 and 264:
258 Adolescent Training and Learnin
Page 265 and 266:
260 ca halvparten av elevene i high
Page 267 and 268:
262 knyttet til kroppsbygging i kom
Page 269 and 270:
264 landet viste at fram til fylte
Page 271 and 272:
266 Vold i minoritetsfamilier Som n
Page 273 and 274:
268 Barn som ser eller hører at fo
Page 275 and 276:
270 medarbeidere i familievernet, b
Page 277 and 278:
272 USA og Canada Graham-Bermann og
Page 279 and 280:
274 Jaffe konkluderer på samme må
Page 281 and 282:
276 studium om yrkesveiledning i et
Page 283 and 284:
278 Dette gjelder menn i større gr
Page 285 and 286:
280 problematikken med kjønnslemle
Page 287 and 288:
282 en arbeidsgruppe nedsatt av bri
Page 289 and 290:
284 hadde arbeidet mest med spørsm
Page 291 and 292:
286 kriterier de er forskjellige n
Page 293 and 294:
288 For å holde oss til metoder, t
Page 295 and 296:
290 Dette er selvsagt ikke en uttø
Page 297 and 298:
292 velutviklet velferdsapparat enn
Page 299 and 300:
294 heleid av Universitetet i Oslo.
Page 301 and 302:
296 11 Konklusjoner og anbefalinger
Page 303 and 304:
298 Et snevert etnisk kulturfokus k
Page 305 and 306:
300 observasjoner som ligger til gr
Page 307 and 308:
302 Det er samtidig et svært inter
Page 309 and 310:
304 11.3.3 Kunnskap om tiltak der b
Page 311 and 312:
306 Også mer prinsipielle innvendi
Page 313 and 314:
308 Andre studier (se Miranda et al
Page 315 and 316:
310 utsatt for vold i nære relasjo
Page 317 and 318:
312 fokus på kultur kan føre til
Page 319 and 320:
314 samfunnsvitere med metodekompet
Page 321 and 322: 316 utvilsomt sosialantropologien k
Page 323 and 324: 318 barnevernets generelle kompetan
Page 325 and 326: 320 drug treatment services for His
Page 327 and 328: 322 Betancourt, J. R., A. R. Green,
Page 329 and 330: 324 Carlsson, Y. (2006). Hvordan gr
Page 331 and 332: 326 Dent, C. W., S. Sussman, et al.
Page 333 and 334: 328 Farmer, E. and M. Owen (1995).
Page 335 and 336: 330 Gordon, E. (1997). Introduction
Page 337 and 338: 332 Hanssen, I. (2005). Helsearbeid
Page 339 and 340: 334 Jakobsen, M. B., J. A. Thomsen,
Page 341 and 342: 336 Landenberger, N. and M. W. Lips
Page 343 and 344: 338 Maroševic, Z. (2005). Rådgivn
Page 345 and 346: 340 minoriteters møte med politi o
Page 347 and 348: 342 Prieur, A. og L. S. Henriksen (
Page 349 and 350: 344 Sherraden, M. S. and R. E. Barr
Page 351 and 352: 346 Torgersen, L. (2005). Betydning
Page 353 and 354: 348 Øia, T. (2003). Innvandrerungd
Page 355 and 356: 350 Familiearbeid og (fleretnisk? e
Page 357 and 358: 352 Invandrare tolk (11 treff) Mån
Page 359 and 360: 354 (international child developmen
Page 361 and 362: 356 Migrantenfamilien und Integrati
Page 363 and 364: 358 Publications - Reviews and bibl
Page 365 and 366: 360 Vedlegg 2 Forskjeller mellom mi
Page 367 and 368: 362 I familier uten innvandrerbakgr
Page 369 and 370: 364 likebehandling mellom gruppene,
Page 371: 366 • I hvilken grad og på hvilk
show all

leses her - Fritid For Alle

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?