leses her - Fritid For Alle

Når det gjelder de hjemmebaserte tjenestene, viser studiene at kultursensitivitet
er viktig. Det argumenteres også for at barnevernsarbeiderne
bør ha samme etniske bakgrunn og gjerne komme fra
samme bydel som klientene (se bl a Gray 2002, som er omtalt i
underkapittel 6.2.2). Et annet funn er at ”familiearbeiderne” fungerte
som bindeledd mellom familien og de offentlige tjenestene, og
motvirket tendensen i sosialsektoren til ”å patologisere” innvandrernes
kulturer.
Den tredje tiltaksformen artikkelen tar for seg, er familieråd. Dette er i
utgangspunktet en kultursensitiv metode i sin intensjon (maoriene på
New Zealand). Likevel, sier artikkelen, er det gjort få studier av
hvordan metoden fungerer blant innvandrere. Der hvor det finnes
studier, tyder de på at det kan være problemer. Artikkelen viser til
studier av pilotprosjekter med familieråd i England og Wales, blant
annet (Lupton 1999). Lupton og Nixon (1999: 121-2) peker på studier
som viser at etniske mindretall er underrepresentert i familieråd
sammenlignet med deltakelsen i andre tiltak.
6.2.7 MST – Multisystemisk terapi
Multisystemisk terapi er en metode som er rettet mot alvorlige atferdsvansker
hos barn mellom 12 og 18 år (Mikkelsen 2005). Metoden
fokuserer på ulike arenaer i den unges liv: familie, skole, venner,
nabolag, i tillegg til den unge selv. MST er en intensiv behandlingsform.
Arbeidet pågår gjerne over tre til fem måneder, der terapeutene
er tilgjengelige for familiene på døgnbasis. Mobilisering av ”foreldrekraft”
er et viktig element i arbeidet.
Laila Jullum (2001) ser i sin fordypningsoppgave fra Høgskolen i
Oslo på hvordan barnevernet kan ta i bruk MST i arbeidet med
familier fra minoritetskulturer. Hun synliggjør hvordan MST kan være
et godt alternativ til institusjonsplassering av ungdommer, men hun
har ikke gjennomført noen studie av dette (Jullum 2001).
Ogden og Halliday-Boykins (2004) har – etter eget utsagn – gjennomført
den første studien av MST utenfor USA, og en av de første
studiene som ikke er laget av grunnleggerne av MST. De har studert et
utvalg på 100 ungdommer, hvorav 95 prosent av foreldrene (eller
andre omsorgspersoner) hadde norsk bakgrunn. Studien fokuserer ikke
spørsmålet om bruk av MST overfor etniske minoriteter, og er slik sett
ikke direkte relevant i forhold til temaet for denne kunnskapsoppsummeringen.
Grunnen til at vi likevel nevner studien er en av artikkelens
hovedkonklusjoner (Ogden and Halliday-Boykins 2004).
NIBR-rapport: 2007:10
171