leses her - Fritid For Alle

132
grad når det gjelder deres relasjon til barnevernet. Boka er skrevet av
svært anerkjente og sentrale forskere på det nordiske barnevernsfeltet.
Gjennomgangen i dette kapitlet viser at man vet svært lite om bruk av
tolk i barnevernet, både nasjonalt og internasjonalt. Det kan se ut til at
dette i stor grad skyldes manglende oppmerksomhet og bevissthet om
betydningen av språklig og kulturell oversettelse, og ikke minst
sammenhengen mellom dem. I den forbindelse er det verdt å minne
om Galal og Galals (1999, 2002) påpekning av tolkeyrkets lave status
og usikre rammevilkår (jfr. 5.7.3). De mener dette henger sammen
med yrkets tilknytning til grupper nederst på samfunnets rangstige;
språklige og etniske minoriteter fra ikke-vestlige områder (i et vedlegg
har vi skissert tema det vil være viktig å fremskaffe informasjon om i
en fremtidig kunnskapsheving).
5.11 Oppsummering og diskusjon
I barnevernets arbeid er det av grunnleggende betydning å sikre seg at
alle parter forstår hva som blir sagt i direkte samtaler, hva som står i
skriftlige dokumenter/materiale og også forstår betydningen av det
som kommuniseres utover det rent språklige. Dernest er det
avgjørende å sikre seg at barnevernsarbeiderne tilegner seg relevant og
nødvendig kunnskap om bakgrunn, kontekst og relasjoner og at
klientene forstår barnevernets posisjon og strategier. Dette gjelder
arbeid overfor alle klienter og er nødvendig for å bygge tillit og
legitimitet.
I arbeidet overfor familier med språklig minoritetsbakgrunn er første
trinn i en kommunikasjonsprosess å sørge for at den språklige
forståelsen hos begge parter er tilstrekkelig. Hva som defineres som
”tilstrekkelig god” vil variere med situasjonen.
I Norge er rett og plikt til tolking på helse- og sosialfeltet i mindre
grad lovregulert enn hva tilfellet er i rettssystemet. Om tolk skal
brukes, vil derfor i stor grad baseres på skjønn. Lovverket som
regulerer informasjons- og opplysningsplikt i offentlig tjenesteyting
og retten til full og likeverdig tilgang til offentlige tjenester plasserer
imidlertid tydelig ansvaret for god kommunikasjon hos majoritetssamfunnet
og hos de offentlig ansatte.
Litteratursøk viser at det ikke finnes vitenskapelige arbeider, verken
nasjonalt eller internasjonalt, som har som hovedtema å studere bruk
av tolk i barnevernsfeltet. Vi har imidlertid funnet en britisk artikkel
som har temaet som hovedanliggende. Denne artikkelen er,
NIBR-rapport: 2007:10