leses her - Fritid For Alle

7.1.2 Må metoder i sosialt arbeid være kulturelt
tilpasset?
I kapittel 2 pekte vi på at hjelpsøkende atferd idealtypisk kan deles inn
i fire stadier:
- anerkjennelse av at det finnes et problem
- beslutning om å søke hjelp
- valg av type tjeneste, og
- bruk av tjenesten
Denne inndelingen har sin prinsipielle motsvarighet innenfor
barnevernet, men med viktige praktiske forskjeller.
I første stadium er det som hovedregel barnevernsarbeideren som
gjennom bekymringsmelding fra andre har indikasjoner på at det
foreligger et problem 25 . Første oppgave ligger i å verifisere eller
avkrefte disse indikasjonene. Om grunnlaget for bekymring verifiseres
ligger utfordringen i å få familien (de foresatte) til å anerkjenne
problemet. Det innebærer at familien må gjøres kjent med, forstå, og
akseptere standard for ”Barnets Beste”. Familien må forstå og
akseptere at observerte avvik fra denne standarden må opphøre.
I dette første stadium består altså utfordringene i å komme fram til
omforenet forståelse av situasjonen, og av det som framstår som
problematisk. Å oppnå slik omforenet forståelse i samhandling med
familier med ikke vestlig bakgrunn kan være vanskelig av flere
grunner, for eksempel ved at våre standarder for ”Barnets Beste”
misforstås eller ikke aksepteres, de observasjoner som danner
grunnlag for bekymring bestrides og bortforklares, barnevernsmedarbeiderens
rett til innsyn i familien bestrides, og som Inger-Lise
Lien (2004:86) uttrykker det:
Det henger skam over familiene som får problemer med
kriminalitet. Dette er en av grunnene til at det blir
vanskelig å diskutere problemene med venner og
slektninger, og vanskelig for barnevernet å oppnå
samarbeidsforhold med familien. (…) Ærestenkningen i
miljøet fører til at familien forsøker å ordne opp selv, og
prøver å holde informasjonen skjult for utenforstående
(Lien 2004)
25 Om lag én av fire meldinger som fører til undersøkelser i barnevernet
kommer fra barnet eller familen selv i følge Statistisk sentralbyrås tall
publisert i 2006, se ”Undersøkingssaker påbyrja av barnevernet, etter
innhaldet i meldinga og kven som melde saka. 1997 – 2005”.
NIBR-rapport: 2007:10
229