leses her - Fritid For Alle

var høyere i den afroamerikanske og i den latinamerikanske
(Hispanic) del av befolkningen, men at disse forskjellene i alt
vesentlig ble borte når man kontrollerte for inntekt og bosted.
Komiteen peker på at særskilt tilrettelagt intervensjon for minoritetsgrupper
i liten grad forekommer, og det arbeid som er utført er ikke
evaluert, eller evalueringen er svært mangelfull.
En første forutsetning for at voldseksponerte barn skal få hjelp er at
vold blir synlig for omgivelsene. Slik synliggjøring skjer først og
fremst ved at den voldsutsatte omsorgsperson (mor) søker hjelp for
seg selv (og barnet). Shetty og Kaguyutan (2002) viser at er rekke
barrierer kan hindre nyankomne kvinnelige immigranter utsatt for
vold fra å søke slik hjelp. Manglende språkferdighet utgjør en slik
barriere, økonomisk avhengighet en annen. Kvinnene vil som
hovedregel være helt økonomisk avhengig av den voldelige ektefelle.
Hun mangler tilgang til alternative støttende nettverk, slik som
storfamilie. Et brudd med ektefelle vil medføre tap av bolig, eiendeler
og grunnlag for livsopphold (Shetty and Kaguytan 2002).
Brudd kan medføre trusler om deportasjon (hjemsendelse) fra den
mishandlende ektemann. Fram til 2001 gjaldt en bestemmelse om at
ekteskapet måtte ha vart i to år for at hun etter brudd skulle kunne
oppnå ”full lawful permanent residence”. Disse bestemmelsene er
senere opphevet, men mangelfull kjennskap til rettsregler kan likevel
medføre at trusler om slik tilbakesending kan være virksomme.
8.2.1 Eksponering for vold: konsekvenser for barnet
Undersøkelsen av vold i parforhold (Haaland et. al 2005) viser at barn
utsettes for familievold på flere måter. Dels har vi sett at kvinner
utsettes for vold mens de er gravide, noe som helt åpenbart
representerer en risiko for fosterets utvikling. Dels har vi sett at mange
barn eksponeres for vold ved å ”bli vitne til” at foreldre utøver vold
mot hverandre. Og endelig har vi sett at et betydelig antall barn blir
gjenstand for strid og konflikt i fasene under og etter samlivsbrudd.
Dette arter seg dels som trusler eller overgrep rettet direkte mot barnet
(fysisk skade, bortføring), dels indirekte ved at barnet kan komme til å
oppleve seg som ”skyldig” for bruddet ved å være gjenstand for
stridighetene mellom foreldrene.
I barneboken SINNA MANN gir Dahle og Nyhus (Cappelen forlag)
en opprivende og overveldende framstilling av vold mellom foreldre,
sett fra barnets ståsted.
NIBR-rapport: 2007:10
267