leses her - Fritid For Alle

42
Det foreligger solid dokumentasjon for at ikke-vestlig innvandrerungdom
er overrepresentert i kriminalstatistikken i forhold til sin
andel av befolkningen. Fra Norge har for eksempel Skarðhamar
(2006) gjort en spesialanalyse over fødselskohorten 1977 der han viser
at innvandrerungdom fra denne årsklassen klart oftere enn norske blir
gjenstand for siktelser i forbindelse med kriminalitet. Forskjellene
økte dessuten opp gjennom nittitallet fram til 2001, da disse
ungdommene hadde rukket å bli 24 år (Skarðhamar 2006).
2.3 Etnisitet og kultur – kollektivisme versus
individualisme
For å drive godt barnevern blant ikke-vestlige innvandrere trengs god
innsikt i de sosio-økonomiske betingelsene innvandrerne lever under
her og nå og ikke minst hvilke utfordringer knyttet til akkulturasjon de
står overfor. I tillegg er det nødvendig å ha en forståelse av
”medbrakte sedvaner og skikker ”. Ikke minst vil det være nyttig å
kunne si noe spesifikt om hva disse sedvanene og skikkene består i.
I litteraturen om migrasjon fra ikke-vestlige til vestlige land er det
vanlig å skille spenningen mellom individualismen i innvandringslandet
og kollektivismen i utvandringslandet. Dwivedi (1996) peker
på den sterke stillingen uavhengighet, autonomi, selvbestemmelse,
atskilthet, individfokus og selvutfoldelse har i den ”vestlige kulturelle
ideologien”. Karsten Hundeide (2003: 89) skriver at nyere krysskulturell
forskning påviser klare kulturelle forskjeller i omsorgs- og
samspillspraksis mellom voksne og barn. Det er mulig å sette en
”tradisjonell kollektivistisk” modell opp mot en ”moderne
individualistisk” (Hundeide 2003). Tilsvarende argumenterer
Marianne Nøhr Larsen (Nøhr Larsen 2004) for at innvandrernes
særtrekk, eller livsform, ofte er basert på ”kollektivisme” mens
danskene er ”individualistiske”. Hun mener kollektivistisk og
individualistisk livsform er mer dekkende begreper en ”tradisjonell”
og ”moderne”.
Individualisme i denne sammenhengen kalles også idiosentrisme
(tendensen til å se seg selv avsondret fra andre). Tilsvarende kalles
kollektivisme i mange studier allosentrisme (tendensen til å se seg selv
som del av et større hele, gjerne familien). Denne dikotomien er brukt
i en studie av kulturkompetent astmabehandling med stort hell (La
Roche 2006).
NIBR-rapport: 2007:10