leses her - Fritid For Alle

I den franske fagdebatten finnes noen av de mest profilerte bidragene
der det blir stilt spørsmålstegn ved nytten av begrepene kultur og
etnisitet. Universalisme settes gjerne opp mot kulturalisme (Fassin and
Rechtman 2005) og ”sociétarisme” opp mot ”communautarisme”
(Simard and Bédard 2003). Her stilles de grunnleggende spørsmålene
om hvorvidt fellesskapet skal være politisk basert og i prinsippet åpent
for alle eller om det tvert om skal etnisk basert og åpent bare for de
som er født inn i det.
I den franske sammenhengen er metoder som baserer seg på
betydningen av etniske forskjeller (slik som etno-psykiatrien som
presenteres i kapittel 3) kontroversielle ettersom den bryter
fundamentalt med den franske, republikanske likhetstradisjonen. Den
republikanske tradisjonen er basert på ideen om det universelle
mennesket fra Erklæringen om Menneskets og Borgerens Rettigheter
(1789). Derfor er staten religionsnøytral og etnisk nøytral. Alle nyter
akkurat de samme formelle rettighetene som borgere. Etnisk eller
regionalt basert selvstyre er en fremmed tanke. Universalisme er
stikkordet. Man er det tyskerne kaller ”kulturblind”.
2.1.5 Begrepet akkulturasjon
Akkulturasjon er et kjernebegrep i analyser av møtet mellom
innvandrere og de nye omgivelsene. Tradisjonelt har begrepet dreid
seg om gradvis overtakelse av majoritetens verdier, handlingsmønstre,
språk – kort sagt økt tilhørighet til majoritetssamfunnet.
Når det gjelder barne- og familievern, er det verd å merke seg at
akkulturasjon skjer på ulikt vis, og i alle fall i ulikt tempo blant ulike
medlemmer av en familie. Dette kalles gjerne differensiell akkulturasjon
(Pantin, Schwartz et al. 2003). Ujevn akkulturasjon innad kan
skape indre forstyrrelser i familien, som i noen tilfeller kan føre til
problemer og atferd som kommer inn under barnevernlovgivningens
virkefelt.
”Akkulturasjonsstress” er betegnelsen på den psykologiske anspentheten
innvandreren erfarer når han er i konflikt med atferdsnormer,
sosialiseringsparametre og økonomiske krav fra mottakssamfunnet.
Disse spenningene kan gi seg uttrykk i angst, forvirring, depresjon og
identitetsproblemer. Uttrykket skriver seg fra den kanadiske
sosialpsykologen John Berry.
I en artikkel om flyktninger har de norske psykologene Nora Sveaas
og Sissel Reichelt en oppsummering av problemene, som godt kan
utvides til å gjelde ikke-vestlige innvandrere generelt:
NIBR-rapport: 2007:10
39