leses her - Fritid For Alle

troverdighet blir enda viktigere forutsetninger for et godt relasjonelt
forhold i multikulturell rådgivning.
Marošević har intervjuet fem ansatte ved Barne- og ungdomspsykiatriske
poliklinikker omkring deres arbeid med minoritetsbarn og deres
familier. Det er mange interessante erfaringer som reflekteres i intervjuene.
Likevel er det første og fremst de teoretiske tilnærmingene til
rådgivning som er av størst verdi i forhold til det flerkulturelle barnevernet.
Studie: Modell for gode møter mellom lege og etniske minoriteter
(Norge)
Artikkelen til Aambø og Ahlberg (2005) inngår som et ledd i en
prosess med å utvikle en modell for god konsultasjonspraksis med
personer med minoritetsbakgrunn. Deres utgangspunkt er legekonsultasjoner,
men noen av rådene de gir, kan være overførbare til
barnevernet. Artikkelen er ikke i seg selv noen studie av tiltak. De
rådene som gis er basert på litteratur og på egne og andres erfaringer.
Innledningsvis sier Aambø og Ahlberg at det viktigste for å få til en
god konsultasjon er at det foreligger et minimum av enighet omkring
rammene for møtet. Deres utgangspunkt er at det som er god helsetjeneste
for etniske minoriteter også kan være god helsetjeneste for
etnisk norske. De kommer derfor ikke med noen helt nye grep, men
understreker at enkelte momenter bør få større vekt i møtet med
minoriteter. For alle – uansett bakgrunn – vil god helsehjelp innebære
kunnskap om pasientens kontekst, inkludert kulturell tilknytning.
Aambø og Ahlberg viser til et opplegg iverksatt av professor Even
Lærum ved Nasjonalt ryggnettverk: han har utviklet en liste over
spørsmål som pasienten kan arbeide med hjemme, og som kan bidra
til å kaste lys både over den psykososiale situasjonen og over
pasientens mestringsstrategier. Evalueringen av opplegget viste stor
tilfredshet hos lege og pasient. En tredel av pasientene kunne, på
grunnlag av de svarene de hadde gitt, på egen hånd peke ut endringsmuligheter
og – strategier for å bedre sin egen situasjon. Skjemaet er
ikke foreløpig utprøvd på etniske minoriteter, men Aambø og Ahlberg
mener opplegget har et stort potensial også overfor denne gruppen av
pasienter.
Aambø og Ahlberg gir en rekke praktiske råd og vink om hvordan
leger kan få til gode konsultasjoner med minoritetspasienter. De deler
disse opp i to: strategier for diagnostisering av sykdom og påvisning
av risikofaktorer, og strategier for å synliggjøre pasientens egen
NIBR-rapport: 2007:10
211