leses her - Fritid For Alle

mannens morder” var blant de språklige løsningene Devereux valgte
for å gjengi indianernes klassifikasjon (Nathan 1997). Det som
særpreget etno-psykiatrien er åpenheten for at tradisjonelle forståelser
av – og behandlingsmåter mot – psykisk lidelse er verd å ta på alvor.
Ny transkulturell psykiatri
I Nord-Amerika ble transkulturell psykiatri etablert som disiplin på
midten av 1950-tallet av psykoanalytikeren E. D. Wittkower i og med
opprettelsen av Section of Transcultural Studies på McGilluniversitetet
i Montréal og tidsskriftet Transcultural Psychiatric
Research Review.
Den amerikanske antropologen og psykiateren A. Kleinman utviklet i
1980 en modell for det han kalte ny transkulturell psykiatri. Den var
basert på distinksjonen mellom illness og disease (Kleinman 1980;
Angel and Hjern 2004). Illness viser til pasientens egen erfaring med
og oppfatning av sykdommen. Disease, derimot, viser til sykdommen
slik den diagnostiseres av behandleren, det være seg en lege eller en
medisinmann, og baserer seg på behandlerens opplæring. Det å
anerkjenne ”illness”, og ikke bare det ”objektive” sykdomsbildet, er
den transkulturelle psykiatriens grep.
Kleinman tok i bruk begrepet ”forklaringsmodell” (se underkapittel
3.1.4 om den kulturelle formelen). Kleinman snakker om ”kliniske
realiteter”. Dette definerer han som:
…beliefs, expectations, norms, behaviors, and
communicative transactions associated with sickness,
(health) care seeking, practitioner-patient relationships,
therapeutic activities, and evaluation of outcomes
(Kleinman 1980:42)
Her vil man kunne trekke paralleller til barnevern. Behandlere og
klienter kan ha ulike oppfatninger av hva som er omsorgssvikt overfor
barn akkurat som det kan være ulike oppfatninger av hva som er
sykdom. Barnevernsloven gir anvisninger om hvordan dette skal
håndteres.
Kultursensitiv psykiatri og ulike syn på sykdom
Wen-Shin Tseng (Tseng 2003) argumenterer for en kultursensitiv
psykiatri. Mye av det han skriver kan ha relevans også for barnevern.
Mens Tseng først og fremst tar for seg ulike oppfatninger om hva
sykdom er, vil man i barnevernet kunne støte på ulike oppfatninger
om hva akseptable oppvekstforhold er.
NIBR-rapport: 2007:10
73